tag:blogger.com,1999:blog-87279149621217883692024-03-05T23:20:14.147+01:00SveinBSveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.comBlogger102125tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-53035711052584625052014-08-19T09:55:00.003+02:002014-08-19T09:55:30.207+02:00Bloggen er flyttet! <br />
<h4>
Du finner nå bloggen min her: </h4>
<h4>
<a href="http://bruraas.wordpress.com/">http://bruraas.wordpress.com/</a> </h4>
<br />
SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-6671996897344833832014-05-23T10:00:00.000+02:002014-05-23T10:00:53.849+02:00Stanghelle og First House
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><strong>Når pressen
diskuterer presseetikk</strong> – og det gjør den jo hele tiden – kommer det til syne en
veldig tro på <i style="mso-bidi-font-style: normal;">reglenes</i> betydning, og
deres evne til å løse ethvert dilemma på en enkelt og autoritativ måte. Er du
innenfor eller utenfor regelverket? Har du havnet på feil side av den røde
streken? Det er det store spørsmålet. Og er det tvil, så ropes det på PFU. Da
løses det hele, og du får det endelige svar. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Men verken journalistikken
eller livet selv lar seg ordne og forstå i så ryddige former som en rendyrket
regeletikk forutsetter. Alt kan ikke løses ved regler. I journalistikken er den
enkelte sak unik. Den må bedømmes i lys av sin egen kontekst og sine nyanser.
Hvor viktig er akkurat denne saken for samfunnet? Hvilke skadevirkninger kan
den ha? For hvem? Hvor store skadevirkninger? Hvor tungt veier disse i forhold
til gevinsten ved publisering? Hvor viktig er det å publisere den <i style="mso-bidi-font-style: normal;">nå</i>? Dette er avveininger som er unike
for hver enkelt sak, og det kan være kompliserte avveininger. Det er selvsagt lettere
å slå opp i regelboka, og tro at man finner svaret der. Men som etikk betraktet
blir det litt for enkelt.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><strong>Et godt eksempel</strong> er VG-redaktør
Torry Pedersens ”kontrollspørsmål” når han kritiserer Harald Stanghelles
First House-artikkel: ”<em>Ville noen annen aktør enn First House fått en slik behandling på et
slikt grunnlag? Ville man skrevet om kongehuset basert på gode, men
udokumenterte rykter?</em>” Vel, det blir litt lettvint når man overfører et
prinsipp om ikke å gjengi sladderhistorier om de kongelige til ikke å omtale tegn
på en oppsiktsvekkende og hemmelig maktutøvelse i det norske samfunnet. First House
kan ikke uten videre sammenlignes med en hvilken som helst ”annen aktør”. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Torry Pedersens kontrollspørsmål innebærer å se
bort fra sakens innhold og omstendigheter, for å tilpasse den til en enkel
regel. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><strong>Troen på regeletikken</strong>
har vært iøynefallende i denne ukens debatt omkring Harald Stanghelle, First
House og Kina. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Først var det spørsmålet
om samtidig imøtegåelse og Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 som ble trukket
fram. I pressemeldingen fra First House som kom samme formiddag som Stanghelles
kommentar, var klagen over manglende samtidig imøtegåelse et hovedpoeng.
Kommunikasjonsbyrået vet at de er på relativt trygg grunn da, det er jo dette
punktet PFU aller hyppigst slår ned på. Men heldigvis bleknet denne diskusjonen
relativt raskt. Det ville jo være synd dersom debatten om First House, Kina og
Nobelkomiteen skulle handle om samtidig imøtegåelse? First House har ikke
akkurat problemer med å komme til orde, verken i denne saken eller i andre
saker. <o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Deretter er det Vær
Varsom-plakatens punkt 3.2 som trekkes fram. Dette handler om kildekritikk og
kontroll av opplysninger. Harald Stanghelle brukte formuleringen ”<em>gode, men
ubekreftede rykter</em>” i sin artikkel. Det er jo for så vidt betryggende at andre
pressefolk reagerer på dette som oksen på den røde kluten, og at de tar avstand
fra å formidle rykter. Uttrykket var sikkert uheldig, og det skygger for den
mulige kvaliteten på Stanghelles anonyme kilde(r). Men vi skal ikke glemme at
vi her snakker om en kommentar, ikke en nyhetsartikkel. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det Harald Stanghelle gjør, er å reflektere rundt observasjoner og hendelser i mediebildet den siste tiden, koble dette til det kommende ledervalget i Nobelkomiteen, og antyde mulige sammenhenger. Dette må etter min mening være lov i en signert kommentar. Det kan til og med være viktig. For tiden foregår det en intens debatt i maktens bakrom om disse spørsmålene. Stanghelle løfter dette fram i offentligheten. </span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><strong>Dagsavisen skriver</strong> på
lederplass i dag: ”<em>Kravet til sannferdige opplysninger og godt kildearbeid er
selvsagt det samme for meningsjournalistikk som for nyhetsjournalistikk</em>”. Nei,
det er faktisk ikke det. I kommentarjournalistikken må det være rom for å
stille spørsmål, reflektere fritt og antyde sammenhenger på en måte som ikke hører
hjemme i et nyhetsoppslag. I kommentaren må det være større rom for å ta feil. ”<em>Nyheten
er hellig, kommentaren er fri</em>”, er et hyppig sitert redaktørutsagn. <o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><strong>Mystikken rundt First
House</strong> er det de selv som forårsaker, med sine hemmelige kundelister og skjulte
lobbyaktivitet. De opererer i maktens korridorer for å påvirke, men det skal
skje i det skjulte. Er det rart det blir spekulasjoner? Etter min mening er det
litt firkantet å forvente at mediene skal være tause om dette inntil konkrete
kundeforhold kan bevises, når byrået selv ikke ønsker å bidra til en slik
avklaring. </span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Så må selvsagt
nyhetsmediene - og gravejournalistene, hvis det fortsatt finnes noen der ute - prøve
å dokumentere hva First House egentlig driver med. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span><br /></div>
SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-48559270586622744602013-01-09T10:51:00.005+01:002013-01-09T10:52:41.172+01:00Leveson, England og Norge <em>(Kronikk publisert i Dagens Næringsliv 08.01.2013):</em> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Mens redaktører og
politikere i England denne uka møtes for å diskutere Leveson-kommisjonens
forslag til ny regulering av mediene, er pressens selvdømmeordning også i vårt
land satt under diskusjon. Flere har gitt uttrykk for at Pressens Faglige
Utvalg bør få en mer uavhengig posisjon i forhold til mediene, slik dommer Leveson
har foreslått for det nye britiske etikk-utvalget<o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Redaktør Helge Øgrim i
Journalisten er blant dem som vil ha ny debatt om Pressens Faglige Utvalg. Han mener
det nå bør drøftes om ikke utvalgets sammensetning bør endres slik at representanter
utenfor pressen kommer i flertall. Tidligere leserombud i Bergens Tidende, Terje
Angelshaug, tar sterkere i og mener at manglende habilitet blant utvalgets
medlemmer truer PFUs troverdighet. Enda sterkere sies det på lederplass i Ny
Tid: ”PFU er blitt en hellig ku det er på tide å avlive i dens nåværende form”.
Ifølge lederskribenten mangler vi ”uhildede vurderinger” av pressen.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det er vanskelig å
forstå hvorfor situasjonen i England skulle tilsi endringer i det norske
presseetiske systemet. Forskjellene mellom de to land er store både når det
gjelder presseetiske overtramp og systemets virkemåte. Det er ingenting som
tilsier at et klageorgan der flertallet består av medlemmer som er hentet
utenfor pressen skulle være mer effektivt enn det systemet vi i dag har i vårt
land.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Til forskjell fra det
engelske Press Complaints Commission fungerer det norske Pressens Faglige
Utvalg relativt bra. PFU har oppnådd en sterk posisjon blant journalister og
redaktører. Pressefolk opplever det som pinlig og ubehagelig å bli felt i PFU,
og utvalgets avgjørelser anses som gjeldende presseetikk. Fellende uttalelser respekteres
og gjengis lojalt i de mediene som felles, selv om redaktøren er uenig og
kjempet hardt i tilsvarsrunden for å unngå fellelse. </span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hva er årsaken til at
PFU har oppnådd denne anerkjennelsen? En helt vesentlig årsak er at utvalget er
en del av pressens <i style="mso-bidi-font-style: normal;">selvjustis,</i> og
ikke et eksternt kontrollorgan. Pressens Faglige Utvalg er etablert av og blir
drevet av pressen selv. Når noen blir anklaget for brudd på god presseskikk, er
det kolleger og fagfolk som tar stilling til klagesaken. Derfor blir utvalget
lyttet til av journalister og redaktører. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I dag består Pressens Faglige Utvalg av fire
profesjonelle pressefolk og tre såkalte ”representanter for allmennheten”.
Samtlige sju medlemmer er imidlertid utpekt av Norsk Presseforbund. PFU er
altså bransjens eget utvalg. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Når noen tar til orde
for et mer selvstendig og uavhengighet utvalg, så kan det nok finnes argumenter
for dette. Økt troverdighet blant publikum og mindre preg av ”bukken og
havresekken” er et slikt argument. Men da må vi også ta i betraktning hva som
kan gå tapt ved en slik endring. Det som settes på spill er utvalgets autoritet
og legitimitet innad i mediebransjen. Det hjelper lite å gjøre PFU mer
frittstående og uavhengig dersom resultatet blir et utvalg som mister autoritet
og som mediene ikke lenger hører på. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Når et utvalg som
skal overvåke pressen er oppnevnt av pressen selv, kan det selvsagt på et vis
oppfattes som inhabilt. Pressens Faglige Utvalg er intet uavhengig organ. Det
er skreddersydd for medienes eget behov. I sin organisering og virkemåte er det
akkurat slik pressen selv ønsker det skal være. Regelverket som ligger til
grunn for utvalgets avgjørelser er vedtatt av presseorganisasjonene, og listen
for fellelser ligger akkurat der pressen selv ønsker den skal ligge. PFU er pressens
eget organ, og tar akkurat så mye hensyn til publikums og ”medieofrenes” behov
som pressen selv ser seg tjent med, for å opprettholde sin troverdighet og sin
frihet. <o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Men det er altså
nettopp dette som gir utvalget dets autoritet. Her er det kolleger som ”dømmer”
kolleger. Det er nettopp systemets karakter av selvjustis som gjør at PFU i dag
er et ganske effektivt redskap for å opprettholde en relativt høy presseetisk
standard i vårt land. Man bør være varsom med å endre dette. Å la ”allmennheten”
i en eller annen form få flertall i PFU kan svekke utvalgets påvirkningskraft
og autoritet innad i bransjen.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Blant Levesons mange
forslag kan det likevel være andre idéer å hente for å styrke PFUs troverdighet
blant det alminnelige publikum. Det kan for eksempel være en klok tanke å
involvere allmennheten i revisjoner og forbedringer av presseetikkens
regelverk. I dag foregår dette stort sett i stillhet i pressens egne organer.
Et annet viktig poeng hos Leveson er at det må være sanksjoner knyttet til
fellelser i klageorganet, slik at publikum ser at det svir litt å bryte de
presseetiske reglene. Det norske systemet har i dag ingen slike sanksjoner.
Leveson foreslår bøter i millionklassen. For oss er det mer naturlig å kikke
til Sverige der det praktiseres en moderat ”ekspedisjonsavgift” for de som blir
felt for brudd på det presseetiske regelverket. <o:p></o:p></span></div>
SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-60068871832757699182013-01-01T13:49:00.001+01:002013-01-09T13:05:14.216+01:00Anmeldelser av "Nyhetsvurderinger" <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKqpQY95ZORfiUbE0dAviQpZoMBttCNlDVVqFMlaagnl2n4JMXEl4ss7IJb9rvHiRA_Ddq4uGYDVgQfbU-hgZkSDp5P6mS9aTX9w1UpJqB-NP19o8J9H5fZzE4xGSCPX9xnhyE9EhRg3Q/s1600/Nyhetsvurderinger+forside.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKqpQY95ZORfiUbE0dAviQpZoMBttCNlDVVqFMlaagnl2n4JMXEl4ss7IJb9rvHiRA_Ddq4uGYDVgQfbU-hgZkSDp5P6mS9aTX9w1UpJqB-NP19o8J9H5fZzE4xGSCPX9xnhyE9EhRg3Q/s400/Nyhetsvurderinger+forside.png" width="282" /></a>Den ferske forskningsrapporten og læreboka om nyheter som jeg sammen med fire andre lærere i Volda gav ut sist høst er nå blitt anmeldt flere steder. <br />
<br />
<em>"Grundig, systematisk og solid"</em> skriver anmelderen i <strong>Forskerforum</strong>, som synes <em>"det er gøy å fly som en flue gjennom redaksjonene".</em> Men anmelder Ragnhild Fjellro savner også noe: <a href="http://www.forskerforum.no/wip4/hver-forsker-er-en-oey/d.epl?id=2052082" target="_blank">http://www.forskerforum.no/wip4/hver-forsker-er-en-oey/d.epl?id=2052082</a><br />
<br />
I en fyldig anmeldelse i <strong>Norsk Medietidsskrift</strong> blir det også fremhevet at leseren virkelig kommer på innsiden av de fem redaksjonene som er med i prosjektet. Det induktive metodiske opplegget fremstår ifølge anmelder Andreas Ytterstad som overbevisende. Han mener imidlertid at boka i noen grad har en "konstruktivistisk slagside", altså at perspektivet i for stor grad er rettet mot "grepene" som tas i redaksjonene og <em>konstruksjonen</em> av saker, og for lite mot det referensielle forholdet til virkeligheten der ute. <br />
<a href="http://www.idunn.no/ts/nmt/2012/04/svein_brurs_red_nyhetsvurderinger_p_innsiden_av_fem_" target="_blank">http://www.idunn.no/ts/nmt/2012/04/svein_brurs_red_nyhetsvurderinger_p_innsiden_av_fem_</a><br />
<br />
Og i en liten omtale i Aftenposten skriver redaktør Knut Olav Åmås at "alle de som debatterer aviser og TV" bør lese boka Nyhetsvurderinger for å få bedre bakgrunn for egne meninger. (Ikke på nett)<br />
SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-12192850624825458392012-10-20T12:12:00.002+02:002012-10-20T12:15:08.227+02:00Heksejakt i NRK? <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Torsdag denne uka
holdt jeg et foredrag for Kringkastingsrådet. Bakgrunnen var at rådet har fått noen klager på NRKs dekning av Gjørv-kommisjonens rapport. Klagerne mener at NRK drev med unødig syndebukk-journalistikk i sin dekning av rapporten. <o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Jeg støttet klagerne i mitt innlegg. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Kringkastingsrådet
vedtok en uttalelse som også støtter denne konklusjonen. Rådet gav NRK smekk på fingeren for å bli for ivrige til å terpe på hvem som burde stilles til ansvar og ta sin hatt å gå i kjølvannet av Gjørv-rapporten. Les om rådets uttalelse <a href="http://www.nrk.no/informasjon/nyheter_om_nrk/1.8363684" target="_blank">her</a>. <o:p></o:p></span></div>
Kritikken fra <span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Kringkastingsrådet har visst vakt litt oppstandelse i noen NRK-redaksjoner. Det er
kommet spørsmål fra disse om å gå tilgang til foredraget. <span style="mso-spacerun: yes;"> Jeg har derfor lagt det ut som egen side i spalten til høyre her på bloggen. Du finner det også ved å følge <a href="http://www.svein-b.blogspot.no/p/heksejakt-i-nrk.html" target="_blank">denne lenken</a>. </span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></div>
SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-83345206618295806362012-09-04T13:05:00.001+02:002012-09-04T13:09:36.752+02:00Breivik og hans ytringsfrihetDet pågår en litt merkelig debatt for tiden om Anders Behring Breivik skal ha ytringsfrihet. <br />
<br />
Noen tar til orde for at Breivik skal «fratas sin ytringsfrihet». Formuleringen skurrer i mine ører. Det høres ut som om ytringsfriheten er noe som staten sitter og forvalter, et slags privilegium som tildeles noen og fratas andre. Dette mener jeg er et forkjært perspektiv. Ytringsfriheten er jo en medfødt rettighet som hører med til det å være menneske. Å være menneske er å kommunisere. Fratas noen denne retten, er det selve menneskeverdet som angripes. Vi må prøve å holde fast på at Breivik er et menneske. <br />
<br />
Så er det slik at ytringsfriheten nødvendigvis må ha sine begrensninger. Det gjelder for oss alle. Det finnes ytringer som er så krenkende, så truende eller så ødeleggende for andre mennesker at de er forbudt ved lov. Dette er relativt ukontroversielt. I tillegg er enkelte mennesker underlagt sterkere begrensninger. Jeg tenker her på personer som under fengselsopphold må tåle diverse kontrolltiltak. De får begrenset <em>informasjonsfriheten</em> – den frie adgang til å samle informasjon, som jo er nært knyttet til ytringsfriheten – og de får begrenset <em>ytringsfriheten</em> ved at kommunikasjon med omverdenen blir kontrollert og sensurert. <br />
<br />
I Breiviks tilfelle er det opplagt at han ikke kan få ytre seg fritt på alle måter og alle felter. Hans adgang til å bygge nettverk, til å inspirere eventuelle likesinnede og til planlegge fremtidig terror må forhindres. Han vil derfor bli underlagt strenge kontrolltiltak. Dette finnes det lovhjemmel for. <br />
<br />
Men å si at han «har mistet sin ytringsfrihet» er likevel å gå ti skritt lenger. Det skurrer voldsomt i mine ører. Intet menneske skal bli fratatt ytringsfriheten som sådan, totalt sett og i sin helhet, verken ved politiske vedtak, domstolsbeslutninger eller praktiske tiltak. <br />
<br />
Breivik må få snakke med andre mennesker, han må få uttrykke seg, tegne og skrive, synge og lage musikk, - ytringer har som kjent mange former, og ytringsfriheten omfatter dem alle. Men idéen om menneskets ytringsfrihet omhandler i særlig grad <em>den politiske</em> ytringsfriheten. Heller ikke denne kan fratas et menneske sånn rent summarisk. Her synes jeg advokat <a href="http://www.uhuru.biz/?p=1110" target="_blank">Jon Wessel-Aas sin påminning</a> om å skille mellom handlinger og meninger er betimelig. Handlinger kan være ulovlige, ikke meninger. Men her er en gråsone. Den beveger vi oss i når ytringer kan innebære en trussel mot andre mennesker. Breiviks kommunikasjon med eventuelle meningsfeller kan i sin konsekvens innebære en slik trussel – og må begrenses der hvor dette er relevant. Ikke ellers. <br />
<br />
Regimet som Breivik underlegges må selvsagt sees i lys av konteksten. Vi vet hva han er i stand til. Det må likevel være generelt begrunnet, og ikke utslag av en justis for det konkrete tilfellet. <br />
<br />
Hvorfor skal Breivik ha ytringsfrihet, spør noen. Det er faktisk ikke ytringsfriheten som skal begrunnes, det er begrensningene som eventuelt skal begrunnes. <br />
<br />SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-68182344217713006172012-06-16T10:40:00.000+02:002012-06-16T10:40:52.446+02:00Pressens vinomtaler: Forbrukerveiledning, kulturstoff eller tekstreklame?Det er tid for å omtale en masteroppgave igjen. <br />
<br />
<em>"Det klare skillet"</em> er tittelen på en oppgave som analyserer èn enkelt PFU-sak, nemlig saken der Blå Kors beskylder VGs vinanmeldelser for å være tekstreklame. Oppgavens tittel viser til formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6: "<em>Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold</em>".<br />
<br />
Dette "klare skillet" er ikke alltid så klart. Tvert imot er her store gråsoner. Mye redaksjonelt stoff - ikke minst såkalt forbrukerveiledning - <em>ligner</em> på reklame, det kommer fra <em>kommersielle kilder</em>, og det har stor <em>reklameeffekt</em>. <br />
<br />
Blå Kors klaget VG inn for PFU med påstand om at vinomtalene er reklame på redaksjonell plass. Organisasjonen peker på at de aller fleste viner som omtales får høye terningkast. Her er også detaljert bruksanbefaling ("vinvalg til 17.mai", "drikke til fotballkampen"), her er direkte kjøpsoppfordringer, og omtalen er gjerne glamorøst illustrert. <br />
<br />
Blå Kors er ikke minst opptatt av <em>omfanget</em> av alkoholomtale i pressen, som de mener har eksplodert de senere år. Men som oppgaveforfatter Frøydis Johannesen ganske riktig påpeker: Tekstreklame et ikke et spørsmål om kvantitet, men om tekstenes kvalitet. <br />
<br />
Frøydis Johannessens masteroppgave er en diskursanalyse. Den viser hvordan Blå Kors prøver å få PFU med på en <em>alkoholpolitisk</em> diskurs. Men det vil ikke PFU, som istedet holder seg til en <em>juridisk</em> diskurs. Utvalget mener at den kritikken som Blå Kors retter mot pressens alkoholomtaler ikke faller inn under presseetikken, "slik denne defineres av Vær Varsom-plakaten". Utvalget holder seg strengt til spørsmålet om VGs vinanmeldelser strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 2.6. Svaret på det spørsmålet er nei. <br />
<br />
Ulike aktører forstår tekstreklamespørsmålet i lys av ulike diskurser. For Blå Kors er den <em>alkoholpolitiske diskursen</em> viktig, men de oppfatter også vinomtalene helt klart som en <em>kommersiell diskurs,</em> i lys av både de direkte kjøpsoppfordringene og den reklameinspirerte bildebruken. VG selv plasserer vinomtalene inn i en <em>forbrukerdiskurs</em>, men også i en <em>juridisk diskurs</em> fordi de i sitt tilsvar vektlegger ytringsfriheten og stiller seg kritisk til reklameforbudet for alkohol. Interessant er det at vinanmelderne selv gjerne setter dette stoffet inn i en <em>kulturdiskurs,</em> det er et kulturjournalistisk stoffområde på linje med med litteratur og musikk. PFUs uttalelse blir vurdert som en <em>juridisk diskurs</em> fordi den kun forholder seg til spørsmålet om et regelverk er brutt. <br />
<br />
De ulike kontekster som vinomtalen settes inn i gir ulike svar på den etiske problemstillingen. Dette forklarer hvorfor PFU mener at spørsmålet om å begrense den panegyriske vinjournalistikken ikke er et presseetisk spørsmål. <br />
<br />
Tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen uttaler seg forøvrig med en viss selvkritikk på pressens vegne i masteroppgaven. Han sier blant annet: "<em>Et teppe av resignasjon har lagt seg over Pressens Faglige Utvalg etter all tekstreklame som brukere av norske medier hver dag blir utsatt for</em>".<br />
<br />
Når pressen fortsatt snakker om "det klare skillet" mellom redaksjonell tekst og reklame, er det ut fra to perspektiver: For det første referer man til en sjangerkonvensjon der leseren, lytteren og seeren vet at det er to "storsjangre" i nyhetsmediene - reklame og journalistikk - og lett ser forskjellen på disse to, fordi de jo er adskilt. For det andre handler det om hvem som bestemmer. Hvis redaksjonen selv på fritt og uavhengig grunnlag vurderer at en produktomtale har journalistisk interesse, er det ikke tekstreklame. Hvis omtalen derimot er "kjøpt og betalt", er det tekstreklame. En eventuell reklame<em>effekt</em> er irrelevant her. <br />
<br />
Eller tror jeg at VG slett ikke er blant de verste med hensyn til tekstreklame, snarere tvert imot. Avisen har klare prinsipper for å håndtere produktomtaler, og legger stor vekt på å arbeide i tråd med de eksisterende regler for tekstreklame. VG er også blant de fremste på <em>kritisk </em>forbrukerjournalistikk. Til tider faktisk imponerende dyktig, spør du meg. Jeg tror det står adskillig verre til i ukepressen. En undersøkelse av hvordan "reportasjer" om klær, kosmetikk, helse, mat, design osv. blir til i ukebladene ville nok avdekket mye rart. <br />SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-43998359786556614602012-05-02T13:33:00.001+02:002012-05-02T13:36:49.106+02:00Studenter forsker på 22.juli-dekningen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZXJwAjQ6wLhQWCU2qss9LoBY5muXIYFWZGUx_BDBpKCnDanFxXWsPQ_o1Hx9__VOmiHKUKbC83vVvacpTcH3FOLRLbyjNVLfvQeMIH0qUdmgUr4yvvikZfplBD9ZDjYBbXuotF-GjyfM/s1600/001.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZXJwAjQ6wLhQWCU2qss9LoBY5muXIYFWZGUx_BDBpKCnDanFxXWsPQ_o1Hx9__VOmiHKUKbC83vVvacpTcH3FOLRLbyjNVLfvQeMIH0qUdmgUr4yvvikZfplBD9ZDjYBbXuotF-GjyfM/s400/001.jpg" width="266" /></a></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Tenk å ha så flinke
studenter at oppgavene de skriver blir utgitt som bok! </span><br />
<br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Da mediestudentene i
Volda sist høst skulle planlegge sine kandidatoppgaver i medievitenskap, var det
mange som ønsket å finne en problemstilling som hadde med medienes
22.juli-dekning å gjøre. Fire av disse kandidatoppavene er nå samlet i en antologi
og utgitt på det akademiske forlaget Unipub. Artiklene er basert på studentenes
egen forskning, og belyser ulike sider ved 22.juli-dekningen. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Vanligvis blir ikke
kandidatoppgaver på bachelorstudiet publisert. Skjønt, hos oss ved Høgskulen i
Volda har det hendt at en og annen medievitenskapelig kandidatoppgave som
holder høy kvalitet har blitt utgitt i høgskolens skriftserie. Når vi denne
gangen velger å publisere fire oppgaver, er det fordi vi mener de kan ha
interesse både for pressefolk og for forskere og andre som er opptatt av
22.juli-dekningen. Studiene kan bidra med nyttige funn og perspektiver når nyhetsmedienes
innsats etter 22.juli skal gjøres opp. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det mest omfattende
bidraget i boka er en studie av hva våre to store tv-kanaler, NRK og TV 2,
faktisk sendte det første døgnet etter bombeeksplosjonen i Oslo. Fjernsynet var
den viktigste informasjonskilden for folk flest dette dramatiske døgnet. «Terrordøgnet
på tv», skrevet av <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Siri Eggen, Natalie
Remøe Hansen og Hanna Haug Røset,</i> viser at det faktisk var betydelige
forskjeller mellom våre to nasjonale tv-kanaler i måten de dekket hendelsen på.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Kristin Grydeland</span></i><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> har studert hvilken forståelsesramme angrepet
ble satt inn i og hvilke ord og begreper som ble brukt i NRK og i Dagsavisen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">før</i> og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">etter</i> det ble kjent hvem som stod bak terrorangrepet. Hun finner en
påfallende endring i måten terroraksjonen omtales på fra det øyeblikk
gjerningsmannens identitet blir kjent. En bestemt fortolkningsramme går da i
oppløsning, og erstattes av en ny. <o:p></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hvordan opplevde
overlevende ofre under terroraksjonen å bli tatt bilde av like etter de
dramatiske hendelsene? <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Kjersti
Fossåskaret Eltoft</i> har snakket med fire av dem. Det er vanskelige
presseetiske problemstillinger knyttet til bilder av skadde og blodige
mennesker, kanskje i sjokk, tatt umiddelbart etter en dramatisk hendelse. Alle
Eltofts informanter har forståelse for at de ble tatt bilde av uten samtykke i
denne situasjonen.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-size: 11pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK;">De dramatiske hendelsene på Utøya ble først formidlet på Twitter. Lenge
før de ordinære nyhetsmediene fortalte om skyting på Utøya, visste brukerne av
dette sosiale mediet om hva som skjedde. Også gjerningsmannens identitet ble
først formidlet på Twitter. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Elisabeth
Gjestland</i> har studert Twitter som nyhetskilde den 22. juli. <o:p></o:p></span></div>
<span style="font-size: 11pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK;">Undertegnede, som står som redaktør for boka, har skrevet en innledning
med en oversikt over mediedekningens tre faser. Denne artikkelen er lagt ut som
egen side i spalten til høyre her på bloggen. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Formålet med denne
publikasjonen er slett ikke å gi noen heldekkende analyse av mediedekningen
etter 22. juli. Det vil etter hvert komme større og bredere forskningsarbeider
i så måte.<o:p></o:p></span></div>SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-74947908388673812372012-03-27T09:17:00.007+02:002012-04-02T22:27:30.731+02:00Russiske journaliststudenter med usikker framtid<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgM4rfmuP2Lp9xOuSq2GsYa8vmMEQBz4aLFTl4kqqx7wROAU-9g6gxmWTX7cjV8dZ_ZbEJizk4BOXkYw1y4qFwazudY-uSurLEklMuJWMKFsLTqeGcjj-056ApqUnRBJ5arXGOJjkq-9_g/s1600/uten+navn.png" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgM4rfmuP2Lp9xOuSq2GsYa8vmMEQBz4aLFTl4kqqx7wROAU-9g6gxmWTX7cjV8dZ_ZbEJizk4BOXkYw1y4qFwazudY-uSurLEklMuJWMKFsLTqeGcjj-056ApqUnRBJ5arXGOJjkq-9_g/s200/uten+navn.png" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: Menneskerettighetsakademiet</td></tr>
</tbody></table>De bruker fem år på å studere journalistikk, de er veldig interessert i faget – men er usikre på om de vil bli journalister. <br />
<br />
Møtet med russiske journaliststudenter på universitetet i Kaliningrad har vært fascinerende. De kaster seg ut i diskusjoner om journalistrollen, de kjenner umiddelbart igjen journalistiske og presseetiske dilemmaer og problemstillinger, og de har klare synspunkter i de fleste spørsmål. Men de har liten tillit til nyhetsmediene i sitt eget land. <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2UC_baYlYeNU65v_CsfMKBc_QtKZorP4ph3HR6WGF_b5tlwqEzG5eLMF5yMBqU9xlrsQextzkJhLZ-gDKi7VnZ6OSko7epRBKHXpO8dPSZTG-DSU-G9OKZBOsj2M5bE7N4Conm87QuGM/s1600/002.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="145" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2UC_baYlYeNU65v_CsfMKBc_QtKZorP4ph3HR6WGF_b5tlwqEzG5eLMF5yMBqU9xlrsQextzkJhLZ-gDKi7VnZ6OSko7epRBKHXpO8dPSZTG-DSU-G9OKZBOsj2M5bE7N4Conm87QuGM/s200/002.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">"Kaliningrad Pravda" er en av minst <br />
fire større aviser som utgis<br />
i denne byen </td></tr>
</tbody></table><br />
Årsaken er mangelen på redaksjonell frihet. De fleste journalistiske mediene er offentlig eid, og publikum oppfatter dem som talerør for myndighetene. Det finnes opposisjonelle medier, men disse sliter tungt. Ifølge journalist-studentene er det også en utbredt praksis i russiske medier at journalister lar seg kjøpe. De tar imot penger for å produsere og publisere saker for kilder som kan betale. Dette bidrar også til det lave omdømmet som russiske medier har i befolkningen.<br />
<br />
Når vi i en workshop går gjennom det russiske etiske regelverket for journalister (tilsvarer ”Vær Varsom-plakaten”), smiler studentene. De yrkesetiske prinsippene og idealene ligger milevis unna det studentene oppfatter som realitetene i russiske nyhetsmedier. <br />
<br />
De tyvetalls studentene som jeg møtte deltok på et ukelangt kurs i ”Menneskerettigheter og flerkulturell forståelse” som Menneskerettighetsakademiet i Oslo står bak. Daglig leder Lillian Hjorth sørget for det meste av opplegget, mens jeg hadde forelesninger om journalistiske temaer og ytringsfrihet samt ansvar for gruppearbeid i to dager. Med så aktive og engasjerte studenter var det hele en sann fornøyelsen og en stor glede. <br />
<br />
<a href="http://www.kantiana.ru/eng/" target="_blank">Universitetet i Kaliningrad </a>er nettopp ”forfremmet” til et føderalt universitet i Russland, som det visstnok bare finnes 6-7 av. Dets fulle navn er nå ”<em>Immanuel Kant Baltic Federal University</em>”. Navnet spiller selvsagt på universitetes aller mest berømte alumnus, filosofen Immanuel Kant. Kaliningrad (tidligere Königsberg) er hans fødeby.SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-79450725523183792992012-02-17T12:07:00.000+01:002012-02-17T12:07:57.682+01:00Om lekkasjer, kildevern og advokat Klomsæt<em>Det pågår en interessant debatt om lekkasjestrømmen i terrorsaken og om mediene bør avsløre hverandres kilder. Flere stiller spørsmålstegn ved klokskapen i et forslag som både jeg og andre har stilt oss bak, nemlig at det bør innføres et etterforskningsforbud for politiet og andre myndighetsorganer i kildevernsaker. Jeg postet nettopp et debattinnlegg på Journalisten.no om dette. Det ble litt langt, men det får stå sin prøve. Her er innlegget: </em><br />
<br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Da Medieansvarsutvalget la fram sin innstilling i fjor, gikk mindretallet inn for et etterforskningsforbud i kildevernsaker. Jeg var en del av dette mindretallet. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Jeg mener at vi i denne diskusjonen må ta utgangspunkt i hva kildevernet egentlig er ment å verne. Sigurd Klomsæt-saken og lekkasjestrømmen i terrorsaken er ikke noe godt eksempel i så måte. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Begrunnelsen for kildevernet er å få fram viktig informasjon – som regel om kritikkverdige forhold - som ellers ville forblitt skult. I noen tilfeller er det nødvendig å love anonymitet for å få fram slik informasjon, fordi informanten løper en risiko ved å ytre seg. Pressens kildevern skal sikre at kritikk og opplysninger om f eks maktmisbruk kommer fram, og det skal sikre ytringsfriheten for mennesker som ellers ikke våger å ytre seg.<o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Dette er grunnen til at jeg mener det bør innføres etterforskningsforbud. Frykten for omfattende etterforskning fra politi eller andre myndighetsorganer kan i seg selv skremme mennesker som burde ha snakket til taushet.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Kildevern og anonyme kilder bør være en unntakssituasjon. I terrorsaken er de mange lekkasjene er blitt en normalsituasjon. Det er blitt rutine. Vi forstår såpass at det her ikke er truede og engstelige ytrere som henvender seg til en redaksjon med informasjon om kritikkverdige forhold, men det er redaksjonene selv som ved hjelp av intens ”kildepleie” søker å sikre seg informasjon fra politietterforskningen. Et viktig motiv er konkurransehensyn. Da er vi ganske langt fra det som kildevernet egentlig er ment å ivareta. <o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Kostnaden ved denne lekkasjestrømmen er at det oppstår en symbiose mellom journalister og deres informanter. De yter hverandre tjenester, og det oppstår et nært og tett fellesskap som offentligheten ikke skal vite om. Hvilken gevinst oppnår informanten som formidler all denne eksklusive informasjonen? Oppnår advokater (eller politifolk, som også lekker!) en spesiell goodwill i redaksjonen? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det er vanskelig å sortere her. Det kan selvsagt tenkes at advokater trenger kildebeskyttelse. Også advokater kan henvende seg til en redaksjon med et tips, et dokument eller en opplysning som er viktig, der forutsetningen er at advokaten ikke blir navngitt som kilde. (Advokater som lekker i terrorssaken er for øvrig ikke <i style="mso-bidi-font-style: normal;">kilder</i> i streng forstand, men <i style="mso-bidi-font-style: normal;">formidlere</i>. Kilden er den som er blitt avhørt. Men det betyr mindre i denne sammenheng.) <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Bør journalister røpe eller jakte på andre mediers kilder? Når vi står overfor en ekte og velbegrunnet kildevernsituasjon: Definitivt nei. Det vil være uhørt, og det vil undergrave kildeverninstituttet. Når vi står overfor en situasjon som i dette tilfellet med rutinemessige lekkasjer som så langt har avdekket lite kritikkverdig ved etterforskningen: Ja. Her handler det mer om å verne pressens egne arbeidsmetoder enn å verne kilder. Og det er mildt sagt ikke like verneverdig. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Nyhetsmediene bør avdekke hverandres arbeidsmetoder og avsløre tette bånd mellom journalister og profesjonelle kilder. Kildevernet bør ikke utvides slik at det hindrer denne viktige delen av pressens oppgaver. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Lekkasjer kan være viktige og hederlige nok. Mang en betydningsfull sak er kommet fram i lyset som følge av lekkasjer. I kriminaljournalistikken kan lekkasjer ha positiv betydning for rettssikkerheten. Men dette forutsetter at lekkasjen er et korrektiv til en etterforskning som man kan frykte er skjev eller mangelfull.<o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Jeg innrømmer at lekkasjestrømmen i terrorsaken gjør det vanskeligere å forsvare et etterforskningsforbud. Men jeg forsvarer det likevel, av hensyn til de reelle og viktige kildevernsituasjonene. Det finnes informanter der ute som har et langt sterkere behov for beskyttelse enn advokat Klomsæt eller hvem det nå måtte være i denne saken. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span>SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-27966207290788935312012-01-24T15:11:00.001+01:002012-01-24T15:12:29.484+01:00PFU som overredaktør?«Jeg er ikke riksredaktør», uttalte PFU-medlem John Olav Egeland på møtet i Pressens Faglige Utvalg i dag. Hans poeng er at PFU ikke må bli en slags «overredaktør» i norsk presse. <br />
<br />
Det er nok de fleste enig i. Av hensyn til ytringsfriheten og pressefriheten skal det ikke finnes noen instans som instruerer pressens redaktører. <br />
<br />
Men hvordan skal man unngå at noen skal oppfatte PFU som en overredaktør? Hvordan forhindre en slik misforståelse? <br />
<br />
Jo, sier John Olav Egeland, ved at PFU strengt holder seg til å bedømme om en regel i Vær Varsom-plakatene er brutt eller ikke. Utover dette skal ikke utvalget gi noen kvalitetsbedømmelser av noe slag.<br />
<br />
Kvalitetsbedømmelser hører altså til redaktørens domene, men ikke etikken?? <br />
<br />
Egeland vil gjerne rendyrke PFUs preg av å være en «domstol», som kun svarer ja eller nei på spørsmålet om et innklaget medium er skyldig eller ikke. Samtidig kommer han i skade for å svekke (eller overse eller glemme) § 1 i vedtektene for Pressens Faglige Utvalg, der det heter at utvalget er opprettet for «å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse». Å vurdere klager er bare «et ledd i dette arbeidet», ifølge vedtektene. <br />
<br />
Finnes det andre synsmåter som kan forhindre misforståelsen om at PFU er en «overredaktør» enn det som Egeland forfekter? Ja. En bedre strategi er å innta det motsatte standpunkt. Det vil gi et langt bedre svar på denne misforståelsen. <br />
<br />
Egelands standpunkt er i realiteten dette: <em>Fordi </em>vi i PFU har klart å snevre inn etikken til et antall ja/nei-spørsmål om overtramp eller ikke, er vi ikke noen overredaktør – bortsett fra i akkurat disse spørsmålene da, som vi uttaler oss om. Men det handler jo bare om etiske regler. Så lenge redaktørene fritt får bestemme over alt det andre, så er PFU (nesten) ikke noen overredaktør i det hele tatt. <br />
<br />
Et noe mer holdbart resonnement ville vært dette: PFU er <em>uansett</em> ikke noen overredaktør, heller ikke i de sakene man uttaler seg om. Enhver redaktør står i prinsippet fritt til å følge PFUs anbefalinger eller ikke. PFU er ingen domstol, men en etisk veileder som har sin autoritet i kraft av kollegial kompetanse og kvaliteten i uttalelsene. Og da kan man vel like godt uttale seg om hele bredden av presseetiske spørsmål, slik at man kan bidra til «den etiske og faglige standard i norsk presse» slik vedtektene sier?SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-41584378362199523832012-01-14T11:01:00.003+01:002012-01-14T11:17:10.578+01:00Hva er problemet?<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hva er det som er bekymringsfullt i Giske-Lorry-Apressen-TV2-saken? <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 20.25pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: Symbol; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">At danske Egmont har kjøpt hele TV 2? Nei. Egmont var vært en stor deleier i TV 2 i 20 år, og har vist seg å være en helt grei eier for TV 2. <o:p></o:p></span></div><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 20.25pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: Symbol; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">At næringsminister Trond Giske er imot salget? Nei. Det er fint at politikere ønsker å beholde norsk eierskap i viktige bedrifter. <o:p></o:p></span></div><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 20.25pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: Symbol; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">At næringsminister Trond Giske har sagt høyt at han er imot salget? Nei. Det er fint at politikere - endog statsråder - sier hva de egentlig mener. <o:p></o:p></span></div><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt 20.25pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: Symbol; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">At næringsminister Trond Giske har slarvet på et nachspiel på en Oslo-restaurant? Nei. Det er etter hvert blitt klart at statsråden faktisk ikke har slarvet mer enn man bør slarve på et nachspiel på en Oslo-restaurant. <o:p></o:p></span></div><br />
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 10pt 20.25pt; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><span style="font-family: Symbol; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">At vi har medieeiere i Norge – og i særdeleshet gamle gode A-pressen, og Orkla for noen år siden – som ikke har noen publisistiske formål eller tanker med sitt eierskap, som ikke har noen ideer eller idealer om å spille en demokratisk og kulturell rolle i samfunnet med sitt medieeierskap, men som kun har et kapitalistisk formål og som dermed heller burde investert i pølsefabrikker, cruiserederier og vindkraftselskaper? Ja. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-7930503340993479902011-12-15T21:09:00.001+01:002011-12-15T21:12:55.239+01:00PFU og terrorsakenePressens Faglige Utvalg har trolig aldri før fått så stor medieoppmerksomhet som i dag da utvalget behandlet seks klager på medienes 22.juli-dekning. <br />
<br />
Utvalgets konklusjoner i terror-sakene var som forventet. Her er ingen overraskelser. Det betyr ikke at jeg er enig i alt som utvalget sier. Her er en kort kommentar til PFU-uttalelsene: <br />
<br />
VGs bilder fra politiets rekonstruksjon på Utøya var blitt innklaget av flere. Dette er en sak som VG selv har lagt stor prestisje i, noe som i seg selv gjør det vanskelig for pressens eget etikkutvalg å felle avisen. Normalt godtar selvsagt også de største og mektigste redaksjonene å bli felt i PFU, noe som er en forutsetning for hele selvdømmeordningen. Men av og til kommer det en sak som betyr svært mye for en av landets store redaksjoner, der en eventuell fellelse vil innebære en tillitskrise mellom PFU og redaksjonen. Dette var en slik sak. "Vektklubb-saken" var en annen slik sak. <br />
<br />
Klagerne fikk altså ikke medhold i denne saken. For min del vil jeg fortsatt mene at publiseringen av bildet der Anders Behring Breivik tar ladegrep og simulerer skyting rett mot avisleseren, ikke burde vært publisert. PFU sier at bildet "<em>må være akseptabelt ut fra et berettiget informasjonsbehov</em>". Jeg har vanskelig for å se at det eksisterer et "berettiget informasjonsbehov" for akkurat dette bildet som er så stort at det overskygger hensynet til ofre, pårørendede og andre berørte. Bilder fra rekonstruksjonen ellers - ok, men ikke dette bildet. <br />
<br />
VG fikk også en klage mot seg for å ha identifisert en av etterforskerne i terrorsaken. Politiet i Oslo klaget til PFU over dette, men fikk ikke medhold. Den saken mener jeg er ukomplisert. Det finnes ikke tungtveiende grunner for å hevde at en slik identifisering er brudd på god presseskikk. <br />
<br />
Dagsavisen og Stavanger Aftenblad ble begge felt for å ha vist bilde av en død kvinne på forsiden av papiravisen 23.juli. Fellelsen er en naturlig konklusjon i lys av PFUs tidligere linje med hensyn til bilder av døde personer - og det er en god konklusjon etter min mening. Bilder av gjenkjennelige døde personer på et åsted er et overgrep og en krenkelse - og på dette punkt er denne saken intet unntak. Jeg er her uenig med Gunnar Bodahl-Johansen som <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10016614" target="_blank">sier til VG </a>i dag at "<em>det er et poeng at grusomhetene vises i sin fulle bredde</em>". Jeg mener man <em>ikke</em> skal vise grusomhetene i sin fulle bredde.<br />
<br />
Dagbladet var innklaget til PFU på grunn av det store antall forsider med bilde av Behring Breivik. PFU frikjente avisen for dette. Det er også som forventet. Jeg er selv blant dem som har reagert på de utallige forsidene med bilder av Behring Breivik, dag etter dag. Men som det ble påpekt under PFU-møtet i dag: Å si at 36 bilder er uetisk men 24 er ok, det lar seg selvsagt ikke gjøre. PFU kan ikke trekke opp slike grenser, derfor er det vanskelig å felle Dagbladet. Men dette betyr ikke at volumet er greit. Omfanget, "trøkket" og høyrøstetheten er i seg selv et presseetisk anliggende. Dette kunne gjerne PFU sagt noe om i sin uttalelse. <br />
<br />
PFUs uttalelser i terrorsakene kan du lese <a href="http://presse.no/Aktuelt/PFUs-uttalelser-i-22.juli-klagesakene" target="_blank">her</a>. <br />
<br />
SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-50012851364716626132011-12-12T22:01:00.005+01:002011-12-13T00:07:20.423+01:00Kildevernet i Danmark, i Norge - og i BergenDet vekker oppsikt og debatt i vårt naboland i sør at Extra Bladet med vitende og vilje har blåst en kilde som er lovet anonymitet. <br />
<br />
<em>"Ekstra Bladet har i dag valgt at bryde med journalistikkens grundregel, nemlig vores kildebeskyttelse",</em> <a href="http://ekstrabladet.dk/nyheder/politik/danskpolitik/article1668710.ece" target="_blank">skrev avisen selv</a> for noen dager siden. Saken handler om at en såkalt spindoktor - en rådgiver til en tidligere statsråd - ville lekke private skatteopplysninger om statsminister Helle Thorning-<span style="font-family: inherit;">Schmidt</span>, kort tid etter at statsministeren og hennes mann var blitt frikjent av skatteetaten for anklager om skattefusk. Avisen skriver: "<em>I en så alvorlig sag kan vi ikke længere forsvare at beskytte spindoktoren. (...) Kildebeskyttelsen skal jo ikke bruges til at dække over magthaveres magtmisbrug og ulovligheder."</em> <br />
<br />
Vel, argumentet kan virke besnærende, men det er desverre korttenkt. Når kildevernet ikke lenger er absolutt, men gjøres avhengig av <em>hvem</em> kilden er, så kan det få alvorlige følger for tilliten til kildevernet. Tipsere og varslere kan ikke lenger være sikker på at de får nyte godt av pressens kildebeskyttelse. Kanskje de ikke er "kvalifisert", kanskje de er for mektige, kanskje deres motiver ikke er gode nok? Den relativiseringen av kildevernet som Ekstra Bladet har gjort, kan fort få uheldige konsekvenser for kritisk og avslørende journalistikk i Danmark. <br />
<br />
Det finnes et tilfelle i norsk journalistikk som er en viss parallell til denne saken fra Danmark. Det handler om en fotballtrener ved navn Tony Knapp, som var trener for Bergens stolthet, fotballklubben Brann, på 1980-tallet. Her er historien: <br />
<br />
<span style="font-family: inherit;">Det var interne problemer i fotballklubben, forholdet mellom treneren og styret var ikke helt godt. Og Tony Knapp var en luring - han gikk til avisene BA og Dagbladet og sa: <em>"Styret vil kaste meg.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De vil ha meg vekk."</em> Sa Tony Knapp - anonymt. Til Dagbladets journalist sa han dessuten at denne historien får du alene.<o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: inherit;"></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Neste dag kom saken på trykk både i Dagbladet og BA - anonymt. Andre aviser følger opp - blant annet Bergens Tidende, som mener å kunne slå fast at historien ikke stemmer. BT lager følgende tittel: "BA BLØFFER". Kilden for denne påstander er ...Tony Knapp! I BT's historie står faktisk Brann-treneren fram med sterk kritikk av BA og Dagbladet for at de kan finne på å skrive noe slikt tull som de gjorde dagen før.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: inherit;"></span></i><br />
<span style="font-family: inherit;">Nå stiger adrenalinet både i BA og i Dagbladet. De ser hvordan fotballtreneren manipulerer. De føler seg lurt og utnyttet av treneren, utnyttet i et kynisk spill som han driver overfor klubbens styre. Dessuten har de hver for seg et tilleggsmoment å ergre seg over: Dagbladet for at treneren ikke holdt løftet om at de skulle være alene om historien, BA over at de blir hengt ut av sin lokale konkurrent og beskyldt for å bløffe - med sin egen kilde som sannhetsvitne.<o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: inherit;"></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Nå skjer det rådslagning i de to avisene. De bestemmer seg for å røpe kilden. De bryter kildevernet.<o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: inherit;"></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Da blir det for alvor bråk. En samlet norsk presse reagerer mot BA og Dagbladet. Kildevernet skal ikke brytes, ikke under noen omstendigheter. Uansett hvor mye Tony Knapp fortjener en smekk, så skal ikke kildevernet brytes. Da bryter man nemlig samtidig ned tilliten til norsk presse på dette punkt.<o:p></o:p></span><br />
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: inherit;"></span></i><br />
<span style="font-family: inherit;">Det kommer resolusjoner og kritikk fra alle kanter. Det blir avholdt debattmøter. Presseforbundet slår kraftig i bordet; Redaktørforeningen "beklager meget sterkt" de to avisenes handlemåte; Norsk Journalistlag mobiliserer både sin leder, sin generalsekretær og sitt landsstyre for å uttrykke avsky. Spørsmålet om eksklusjoner fra NJ blir nevnt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: inherit;"></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Etter hvert kommer det også uttalelser fra redaksjonsklubbene i de to avisene, der det blir gitt uttrykk for at kildevernet skal ikke brytes. Og endelig kommer også redaktørene i de to avisene ut med noe som kan ligne på beklagelser.<o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: inherit;"></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Slik endte den saken. Den er sjelden ved at norske journalister faktisk brøt anonymitetsprinsippet - men den ble også en grundig manifestasjon på at dette skal man bare ikke gjøre. Daværende NJ-leder Sven Egil Omdal uttalte: <em>"Vi lukker igjen denne grinda en gang for alle, slik at ikke noen norske pressefolk igjen kommer på tanken at slike spørsmål kan vurderes fra sak til sak."</em> Og NJ's landsstyre vedtok: <em>"Medlemmer av NJ som opptrer i strid med dette prinsippet vil få sitt medlemsskap vurdert".</em></span><br />
<br />
<em>Følg meg på Twitter.com/svein3</em>SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-25611130526406822562011-11-29T14:08:00.002+01:002011-11-29T18:10:21.506+01:00Anders Behring Breivik og de sakkyndiges rapport<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">De sakkyndige i terrorsaken holder i dette øyeblikk pressekonferanse og legger fram hovedkonklusjonen i sin rapport. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Fagbladet Journalister forutser at ikke bare konklusjonene, men også andre deler av innholdet i den innholdsrike rapporten ganske snart vil komme fram, kanskje i form av lekkasjer til pressen. Jeg <a href="http://journalisten.no/node/36282" target="_blank">uttalte meg nettopp til Journalisten om dette,</a> og vil gjerne utdype min kommentar: <o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Når det utarbeides en sakkyndig rapport i kriminalsaker, vil denne inneholde svært private og nærgående opplysninger om siktedes eller tiltaltes helsetilstand og personhistorie. Dette reiser viktige etiske problemstillinger for nyhetsmedier som dekker saken, uansett om opplysningene kommer fram gjennom lekkasjer, i åpen rett eller på annen måte. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Problemstillingen er slett ikke ny. Pressens Faglige Utvalg har en rekke ganger uttalt seg om publisering av denne type opplysninger i kriminalsaker. Går vi helt tilbake til 1970-tallet, kom dette opp under den såkalte Antonsen-saken da to brødre ble tiltalt og senere dømt for voldtekt og drap på to kvinner. Flere aviser ble den gang innklaget til PFU fordi de under rettssaken gjenga psykiaternes karakteristikker av de to brødrene og ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">blottla de tiltaltes sjelsliv og problemer</i>” som det heter i klagen. PFU svarte den gang at dette var greit, det var ikke brudd på god presseskikk. <o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Omtrent samtidig behandlet PFU en annen sak der en mann ble dømt til 21 dagers fengsel for promillekjøring. Lokalavisa på mannens hjemsted refererte fra retten og fortalte at mannen selv mente han hadde gjennomgått en ”personlighetsforandring” som medførte ekteskapsproblemer, stress, depresjoner, magesår og alkoholmisbruk. I dette tilfellet mente PFU det <i style="mso-bidi-font-style: normal;">ikke </i>var greit at denne type opplysninger kom fram, åpenbart fordi gjaldt en mindre alvorlig kriminalsak. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">På 1980-tallet ble referat av sakkyndiges uttalelser i retten et hett presseetisk tema, men da i et rettssikkerhetsperspektiv. Dette skjedde etter at psykiateren Pål Abrahamsen flere ganger klaget til PFU over at sakkyndiges uttalelser ble gjengitt i media før skyldspørsmålet var avgjort. Her kom PFU med en klar uttalelse som slår fast at det er brudd på god presseskikk å publisere de sakkyndiges konklusjon i forbindelse med fengslingsmøter. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">I 1980 kjørte en ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">ikke ukjent Oslo-mann</i>” med promille, og VG refererte en legeuttalelse som slo fast at mannen hadde ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">en depressiv diagnose, nær sinnsykdom</i>”. For dette ble VG felt i PFU. To år senere er det en drapssiktet som får sin sykehistorie presentert i nokså detaljert form i samme avis. Dette aksepterer PFU, fordi ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">opplysningene er vesentlige som en forklaring på ugjerningen</i>”. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Under Orderud-saken i 1999 klaget Veronica Orderuds advokat til PFU på grunn av tre oppslag i Dagbladet som alle fokuserte på Veronicas helsetilstand. Dagbladet ble ikke felt for dette. <o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hovedmønsteret hos PFU gjennom mange år synes klart: I drapssaker aksepterer PFU at helsetilstanden til siktede og tiltalte blir omtalt i pressen. I mildere saker aksepterer PFU ikke at helsetilstanden til de involverte blir omtalt i pressen.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Når det gjelder alvorlighetsgrad, overgår terrorsaken selvsagt alle saker som tidligere har vært behandlet i PFU. Jeg har derfor vanskelig for å se for meg at det i denne saken er opplysninger som i henhold til PFUs linje bør holdes tilbake av hensyn til siktedes personvern. Derimot kan det gjerne tenkes at opplysninger bør holdes tilbake av andre hensyn, for eksempel hensynet til hans nærstående eller til andre som har relasjoner til saken. </span><br />
<br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><em>Følg meg på Twitter.com/svein3</em></o:p></span></div>SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-73460844524717148352011-11-28T12:03:00.002+01:002011-11-28T12:08:58.989+01:00Sporten og presseetikkenDagens sportssendinger på TV kan være en flott opplevelse. Bildene av Aksel Lund Svindal på vei ned bratthenget i Kitzbühel er imponerende, vi er tett på, vi ser skiene hans letter litt i svingen og hører skrenselyden når de igjen får feste. Og når Petter Northug setter inn rykket like før mål, hører vi at rytmen i stavtakene hans øker, det samme gjør heiaropene fra publikum som flimrer forbi i bakgrunnen.<br />
<br />
Så får vi altså vite at skrenselyden fra alpinbakken er hermetikk. Den er lagt på fra studio under sending. Det samme gjelder Northugs stavtak og publikums jubel. "<em>NRK jukser med lyden</em>" <a href="http://www.bt.no/bergenpuls/NRK-sporten-jukser-med-lyden-2615991.html" target="_blank">melder Bergens Tidende</a> i et stort oppslag. <br />
<br />
Javel. Vi blir ikke så veldig overrasket. Gjør det noe, lissom? Vi reagerer ikke noe særlig, sendingene er jo flotte! <br />
<br />
Når et så åpenbart brudd med presseetikkens regelverk blir akseptert av de fleste med et overbærende smil, så er det fordi det gjelder jo <em>sporten</em>. Hadde noe lignende skjedd i en tv-dokumentar eller i en journalistisk reportasje fra et annet saksområde, så ville det vært uhørt og en utillatelig manipulering. På andre journalistiske saksområder følger både NRK og andre redaksjoner bestemmelsen i Vær Varsom-plakatens pkt. 4.11, som lyder slik: <br />
<br />
<em>"Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje."</em><br />
<br />
Strengt tatt handler denne bestemmelsen kun om selve bildene. Manipulering av lydsiden på tv har man faktisk ikke tatt høyde for i Vær Varsom-plakaten. Men prinsippet kan selvsagt ikke være annerledes her. <br />
<br />
Sportsjournalistikken er ikke som annen journalistikk. Den er kjennetegnet av en symbiose mellom redaksjoner og kilder. De to parter har felles interesse, som går ut på å formidle en fin opplevelse og øke interessen for kommende sportsbegivenheter. Man deler broderlig det kommersielle potensialet.<br />
<br />
I sportsjournalistikken aksepteres den åpenbare patriotismen hos journalistene, "<em>vi</em>" skal vinne. Endog nyhetsankere bekjentgjør smilende sine preferanser. I sportsjournalistikken aksepteres det at intervjuer skal foregå foran reklamevegger, og at sponsoreksponering styrer bildejournalistikken. (Ofte er jo mediene selv sponsor - med ønske om å bli eksponert i media. Relativt lett match :-) I sportsjournalistikken aksepteres det at aktører veksler kjapt mellom å være klubbansatt trener og redaksjonsansatt ekspertkommentator, her aksepteres interessekonflikter og dobbeltroller som man ellers i journalistikken unngår. I sportsjournalistikken er <em>forhåndsomtale</em>n en dominerende sjanger, og nyhetsterskelen er aldri så lav som når det handler om å skape interesse for kommende sendinger. Særlig hvis man har senderettigheter. <br />
<br />
Fordi det gjelder sport, trekker vi på skuldrene av manipulert stoffinnhold i direktesendinger. Nytt er det heller ikke: Mange vil huske NRKs flotte bilder fra vinter-OL på Lillehammer i 1994, der det plutselig dukket opp en rev langs langrennssporet. Seerne fikk ikke vite at bildene av reven var arkivmateriale, hentet fram for å styrke sjarmen og opplevelsen ved OL-sendingene. <br />
<br />
Formelt er sportsjournalistikken underlagt det samme etiske regelverk som all annen journalistikk. Reelt har sportsjournalistikken utviklet sine egne regler og konvensjoner. Derfor trekker vi på skuldrene av manipulerte sendinger fra NRK.SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-40258287627117604592011-11-11T17:11:00.004+01:002011-11-11T17:24:15.297+01:00Internasjonal oppmerksomhet rundt 22.juli-dekningen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9CDfeh-152wpHfTixisVWqTGBPJ1-SUtLGpQxAsd7ykZQu_lWogm8tj9wtxRece91-dvz1EtqS2dqT8eZF7Ib_CVW383NdLDR8pMJsjQasp3fn7g6qyAY3g0Q2SFbKsSEcqCiBFWOOTY/s1600/Bilde+tysk+art+2.gif" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="481" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9CDfeh-152wpHfTixisVWqTGBPJ1-SUtLGpQxAsd7ykZQu_lWogm8tj9wtxRece91-dvz1EtqS2dqT8eZF7Ib_CVW383NdLDR8pMJsjQasp3fn7g6qyAY3g0Q2SFbKsSEcqCiBFWOOTY/s640/Bilde+tysk+art+2.gif" width="640" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
Jeg har skrevet en artikkel om den norske mediedekningen av 22.juli for det tysksspråklige tidsskriftet"Message". Dette er et journalistikkfaglig magasin som hovedsaklig leses i Tyskland, Østerrike og Sveits. Artikkelen er skrevet på oppfordring fra magasinets redaksjon, som mener det er stor interesse i journalistmiljøer i Europa omkring norsk presse sin håndtering av den store dramatikken og kaoset som oppstod 22.juli. Jeg har lagt ut min engelske versjon av artikkelen i spalten til høyre her på bloggen. (Artikkelen hadde deadline 26.september, så vurderingene er basert på observasjoner inntil denne dato.)</div>SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-85563128426869128602011-11-11T13:55:00.003+01:002011-11-11T13:58:51.149+01:00Tekstreklamen - pressens evige problem<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9JuIonuyck9GfhJYZW4FK7AcPgp7ScPasV-d5Pne1DhfP0pXZpuPZuWOcp3whzgm_3fO9Jg_woGCUJNivoHFgta1G9KDDuNvj9Z1ZwIeqCA0MJ8CRDMpO5lo21rXi2LIDYXYqpQSAd04/s1600/Dagbladets+bokklubb.gif" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9JuIonuyck9GfhJYZW4FK7AcPgp7ScPasV-d5Pne1DhfP0pXZpuPZuWOcp3whzgm_3fO9Jg_woGCUJNivoHFgta1G9KDDuNvj9Z1ZwIeqCA0MJ8CRDMpO5lo21rXi2LIDYXYqpQSAd04/s200/Dagbladets+bokklubb.gif" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Illustrasjon: Dagbladet driver også bokhandel</td></tr>
</tbody></table>Tekstreklamen ble diskutert og bekjempet i norsk presse på 1800-tallet. Og gjennom hele 1900-tallet. Og på 2000-tallet. Er man ikke da snart ferdig med dette problemet? Neida. Problematikken rundt tekstreklame er i dagens mediesituasjon mer påtrengende, mer uoversiktlig og mer kompleks enn noen gang tidligere. <br />
<br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Norsk Redaktørforening har nå </span><span lang="EN-GB"><a href="http://www.nored.no/Redaktoernyheter/Ny-tekstreklame-paa-nye-plattformer" target="_blank"><span lang="NO-BOK" style="color: blue; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">satt ned et utvalg</span></a></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"> som skal se på tekstreklamen i vår tid. Fører publisering på nye plattformer til mer eller til andre former for tekstreklame? Dette er ett av spørsmålene som rettes til utvalget. </span><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><o:p></o:p></span> <br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Utvalget har en utfordrende oppgave. Journalistikken i nye medier står overfor et sterkt kommersielt press om å fremme annonsørers interesser, å lenke til nettbutikker og kommersielle nettsteder - eller å fremme salg av mediebedriftens egne produkter. Koblinger mellom journalistikk og reklame blir stadig mer raffinert. </span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">I denne delen av presseetikken har Pressens Faglige Utvalg hatt lite å bidra med. Utvalget mottar ikke mange klager som gjelder tekstreklame - ganske enkelt fordi publikum ikke vet når den dukker opp. Det er som regel bare redaksjonene selv som vet når de publisere saker ut fra andre hensyn enn en uavhengig og kildekritisk journalistikk. </span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"></span>En og annen sak blir likevel behandlet i PFU. Det skjer som regel når pressekolleger klager på hverandre, eller når en forretningsdrivende mener at en konkurrent i samme bransje får urimelig positiv omtale. Noen saker kommer også opp som følge av generalsekretærens initiativrett. </div>Antall PFU-saker som gjelder tekstreklame i nettavisene kan såvidt jeg kan se telles på en hånd: <br />
<br />
<em><span style="mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"><a href="http://www.pfu.no/case.php?id=1937" target="_blank">PFU-sak 05-123:</a></span></em> Dette er den epokegjørende saken da PFU aksepterte at VG kunne selge sitt eget vektklubb-produkt på redaksjonell plass. <br />
<br />
<em><span style="mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"><a href="http://www.pfu.no/case.php?id=2037" target="_blank">PFU-sak 08-074:</a></span></em> Aftenposten.no klages inn for uhemmet redaksjonelt skryt av en ny bilmodell fra BMW, der "kjøregleden" er så stor at begrepet brukes gjentatte ganger, også i tittelen. Samtidig annonserer BMW i Aftenposten med ordet "kjøreglede" som tittel på annonsen. Aftenposten.no ble frifunnet. <br />
<br />
<em><span style="mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"><a href="http://www.pfu.no/case.php?id=2200" target="_blank">PFU-sak 09-137:</a></span></em> VG.no blir innklaget for sin anbefaling av "Ukens vin", der det blant annet lenkes til nettstedet "Aperitif". VG blir frifunnet. <br />
<br />
<em><span style="mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"><a href="http://www.pfu.no/case.php?id=2222" target="_blank">PFU-sak 09-191:</a></span></em> Presseforbundets generalsekretær klager inn Nettavisen som i en artikkel hyller og anbefaler firmaet "Gullvekten", et firma som kjøper opp gamle gullsmykker og som Nettavisen forøvrig har et kommersielt samarbeid med. Nettavisen blir felt. (Jeg tar forbehold om at det kan finnes flere saker).<br />
<br />
Utvalget som nå skal arbeide med tekstreklame i nye medier bør være oppmerksom på at det for tiden skrives masteroppgaver om tekstreklame-spørsmålet. Den foreløpig siste kom i sommer <em>(Ørjan Pettersen: Tekstreklame på nett. En analyse av VG.no og Dagbladet.no).</em> Deler av denne oppgaven er interessant, for eksempel vedrørende lenking til kommersielle nettsider. En annen masteroppgave som berører spørsmål om tekstreklame er <em>Øystein Nes: Spilljournalistiske utfordringer. Diskurser om spilljournalistikkens rolle og utfordringer.</em> Begge masteroppgavene er innlevert ved Universitetet i Bergen, og finnes tilgjengelig i forskningsbasen <a href="https://bora.uib.no/" target="_blank">BORA</a>. <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div>SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-79998661823081869752011-11-09T10:43:00.000+01:002011-11-09T10:43:53.883+01:00Hemmelig info-topp i politietJeg leser med undring i <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hemmelig-sker-blir-infotopp-6683825.html" target="_blank">Aftenposten</a> om ansettelsen av ny kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet. Dette er som kjent en etat som lenge har blitt anklaget for manglende åpenhet og unødig hemmelighold. <br />
<br />
Margrete Halvorsen, som ble ansatt i stillingen og som altså blir ansvarlig for åpenhet og offentlighetsarbeid i etaten, insisterte på at hennes eget navn skulle holdes hemmelig i søknadsprosessen. Fire av de 38 søkerne til stillingen, blant dem altså Halvorsen, bad om at deres navn skulle holdes unna søkerlisten. <br />
<br />
Det er av stor betydning at søkerlister til fremtredende stillinger i stat og kommune er offentlige. Åpenhet om hvem som har søkt stillingen skaper trygghet for at ansettelsen går riktig for seg, og at det ikke foregår diskriminering og forbigåelser eller at det blir tatt usaklige hensyn ved ansattelsen. Det er en sikkerhet mot maktmisbruk bak lukkede dører.<br />
<br />
Ifølge Offentleglova er søkerlister som hovedregel offentlige. Men det kan gjøres unntak, dersom en søker spesielt ber om det. Da skal det gjøres en individuell vurdering, der stillingens karakter også blir vektlagt. Ifølge <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hemmelige-infotopper-6677651.html" target="_blank">Aftenposten </a>var ønsket om hemmelighold i dette tilfellet begrunnet i en frykt for at det kanskje vil skape uro på søkerens tidligere arbeidsplass dersom det ble kjent at vedkommende søker en ny stilling. <br />
<br />
Det er en svært dårlig begrunnelse. Jeg har faktisk ennå til gode å se en god begrunnelse for at navnet på en søker skal holdes unna en offentlig søkerliste.<br />
<br />
Kommunikasjonsdirektørens manglende vilje til åpenhet lover dårlig for informasjonsarbeidet i Politidirektoratet. Akkurat i denne stillingen burde et krav om hemmelighold i søknadsprosessen i seg selv være diskvalifiserende.SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-69815743476173517442011-10-04T22:27:00.001+02:002011-10-04T22:29:02.176+02:00"På Nattbordet" - litt forsinketEtter henstilling fra gruppen i østre sofakrok på lunsjrommet - og kun derfor :-) - legger jeg ut en kopi av Dagens Næringslivs faste spalte "På Nattbordet" fra en dag i sommer. <br />
<br />
Lurer på om det stemmer at næringslivsledere håper å bli oppringt av denne spalten i Dagens Næringsliv og har forberedte svar liggende klar, slik at de kan få vist at de er interessert i kultur i tillegg til økonomi? Vel, ikke alle er forberedt på at den telefonen kan komme, men her er ihvertfall mitt svar ifølge DN-journalistens penn. <br />
<br />
<br />
<strong>PÅ NATTBORDET </strong><br />
<br />
<em>Der ligger det ofte krim. Nå har jeg første bok fra en ny norsk krimforfatter ved navn Eystein Hanssen, «De ingen savner». Ellers er det ganske ryddig, må jeg si.<br />
<strong>– Én om gangen, takk!</strong></em><br />
<em>– Tja. Jeg kjørte til hytta her igår, det er ganske lang tur, og da hørte jeg Vigdis Hjorth på lydbok. «Hjulskift». Det er nok så langt fra krim som man kommer. En fascinerende skildring av to 50-åringer med </em><em>vidt forskjellig bakgrunn.<br />
<strong>– Var det noe du kunne kjenne deg igjen i?</strong></em><br />
<em>– Jeg kjente igjen miljøene. Det handler om en akademiker som møter en med praktisk bakgrunn. Helt </em><em>forskjellige. Hun skildrer dem på en veldig god måte.<br />
<strong>– Andre favoritter?</strong></em><br />
<em>– Min yndlingsforfatter er John Irving. Jeg har nok lest det meste av ham. Nylig leste jeg hans siste, «Siste natt i Twisted River», den var ikke helt på høyden med hans tidligere mesterverk, synes jeg. Den vanligvis så overraskende humoren satt ikke like godt.<br />
<strong>– Var bøker også en stor del av din oppvekst?</strong></em><br />
<em>– Det vil jeg si. Jeg har lest bøker helt fra jeg hadde muligheten.Det gikk mye i Stompa og Hardy-guttene. De leste jeg kontinuerlig, og jeg fant dem både underholdende og lærerike. Jeg har faktisk en bra samling med Stompa-bøker. Jeg er av den typen som ikke kan kaste bøker, så de er her et sted ennå.</em><br />
<em><strong>– En mann etter mitt hjerte, om det er greit å si.</strong></em><br />
<em>– Nå blir det lite Stompa og mye krim. Jeg leser jo Nesbø som alle andre. Men det er godt å skifte genre iblant. Jeg har med meg fagbøker hele tiden. For eksempel er Martin Eide en suveren fagskribent, </em><em>han skriver utrolig godt om mediehistorie.</em><br />
<em><strong>– Noen ambisjoner for sommeren, litterære såvel som andre?</strong></em><br />
<em>– Ferien kommer nok til å inneholde noe fag, noen tyngre ting. Erfaringen er likevel at det ikke alltid er så </em><em>lett å gjennomføre.<br />
<strong>– Det er du nok ikke alene om.</strong></em><br />
<em>– Nei. Man havner i et modus hvor det er lettere å plukke opp Nesbø enn Habermas.</em><br />
<br />
(Dagens Næringsliv 13.07.2011)SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-89792521134674042672011-08-23T15:02:00.001+02:002011-08-23T15:03:32.691+02:00Semesterstart!Jeg gleder meg alltid til høstens første forelesning. I går var det nesten 100 nye og småspente studenter som strømmet inn i Aasen-auditoriet her i Volda (68 journaliststudenter pluss 29 fra info-studiet), til en intro-forelesning om journalistikkfaget. Artig å være i gang igjen, synes jeg. <br />
<br />
Åpningsforelesningen kretset rundt «Journalistrollen», i teori og praksis. Denne gangen var jeg litt inspirert av Martin Eides nye lille bok «Hva er journalistikk», der han i en essaylignende stil får sagt mye treffende om hva som kjennetegner faget og rollen. Martin Eide er opptatt av den journalistiske <em>institusjonen</em>, som med sine tradisjoner og konvensjoner, sin yrkesetikk og sine metoder gjør journalisten til «<em>en garantist for relevant informasjon håndtert i henhold til noen kvalitetsstandarder</em>». I et nytt medielandskap er det ikke blitt mindre viktig med en journalistikk som er basert på kildekritiske og presseetiske normer, og som borger for uavhengighet, kvalitet, relevans og etterrettelighet. <br />
<br />
Jeg forsøkte å dra i gang litt debatt rundt journalistikk og nye medier, med utgangspunkt i det som skjedde i Libya kvelden før da opprørerne inntok Tripoli. Vi var nok mange som prøvde å følge utviklingen på Twitter denne kvelden. Som vanlig gir tweetstrømmen et interessant men nokså forvirrende og motsigelsesfylt bilde av situasjonen. Oversikten og forståelsen måtte vi nok en gang hente hos de profesjonelle nyhetsredaksjonene. - Men studentene var visst ikke så opptatt av Libya, de var mer opptatt av å diskutere mediedekningen etter 22.juli. Det temaet kommer nok til å prege hele semesteret på journalistutdanningen. <br />
<br />
SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-24300999862954695062011-08-06T11:09:00.001+02:002011-11-11T16:38:23.454+01:00La familien være i fred!Vi trenger opplysninger om terroristens bakgrunn, oppvekstmiljø og sosiale situasjon. Men vi trenger ikke navn og bilde på familiemedlemmer. Offentligheten har heller ikke krav på å få vite hva Anders Behring Breiviks foreldre nå føler overfor sin sønn. Noe slikt kan forøvrig ikke være lett å gi uttrykk for. Intervjuene vi har sett med Anders Behring Breiviks far er en inntrengning i en privat sorg som han må få snakke med fortrolige om, ikke med offentligheten. Moren har heldigvis fått være i fred. <br />
<br />
De siste par dagene har bloggeren Fjordman vært i søkelyset. Det er godt at han omsider stod fram og viste hvem han var, som Peder Jensen fra Ålesund. Men også her er det noen medier som umiddelbart går etter familien hans. Hva har det med saken å gjøre? Og hva forventer journalistene at familien skal bidra med? Hva skal de si? <br />
<br />
Familien til personer som kommer i et negativt offentlig søkelys er uskyldige mennesker som ikke skal holdes ansvarlig for ugjerningene. For dem er hendelsene i utgangspunktet en enorm belastning, og verre blir det om de forventes å stå fram på tv og i aviser med sine følelser. <br />
<br />
Riktig ille ble det da TV 2 og andre oppsøkte Anders Behring Breiviks far i Frankrike. Intervjuet inneholdt en direkte oppfordringen fra faren om at sønnen burde ta sitt eget liv. Slikt bør ikke publiseres. Vi skal ikke kritisere det kaos av følelser som må prege de nære pårørende etter en slik hendelse, men dette hører ikke hjemme i offentligheten. Vær Varsom-plakaten advarer mot å misbruke andres følelser. Intervjuet med gjerningsmannens far er et eksempel på at man gjør nettopp det. <br />
<br />
- - - - <br />
<br />
Av en annen karakter er kommentaren fra Ålesunds ordfører som "<a href="http://www.smp.no/nyheter/alesundogomland/article365223.ece">synes det er dypt tragisk at Fjordman er fra Ålesund</a>". Javisst, hadde han enda vært fra Molde!SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-56078926006578299512011-07-25T13:22:00.003+02:002011-11-11T16:39:41.517+01:00"The Violent Hero Model"Mediedekningen av de siste dagens dramatiske hendelser reiser en rekke presseetiske spørsmål. Hvordan bør pressen nærme seg skadde, pårørende og øyenvitner? Er det riktig å intervjue og eksponere ungdommer i sjokk kort tid etter tragedien? Hvor detaljert skal man skildre de groteske hendelsene, i tekst og bilder? Informasjonsbehovet i folket er stort; det samme er behovet for personvern. Hvordan pressen håndterte dette vil bli diskutert i tiden som kommer. <br />
<br />
I øyeblikket diskuteres det om det er riktig at pressen formidler gjerningsmannens ideologi og oppfyller hans ønske om å nå ut med et budskap. Innholdet i Anders Breiviks såkalte manifest og hans selvpresentasjon på nettet har allerede blitt formidlet i utstrakt grad i mediene. Det kan også skje i tilknytning til rettsmøtene. <br />
<br />
For terroristen er som kjent ikke drapene og ødeleggelsene det primære, det er publisiteten og oppmerksomheten han er ute etter. Drapene på uskyldige er et virkemiddel. Han ønsker mediedekning.<br />
<br />
I et tilfelle som dette kan selvsagt ikke mediene unnlate å formidle gjerningsmannens egen fremstilling av sine motiver og sitt politiske syn. Dette er viktig for å forstå hvordan tragedien kunne skje, og for å forebygge at andre individer i ekstreme miljøer kan utvikle lignende tanker. Derfor bør også rettsbehandlingen – fra fengslingsmøter til hovedforhandlinger – være mest mulig åpen. <br />
<br />
Derimot bør de etablerte mediene neppe gjengi alle deler av materialet som terroristen selv har lagt ut på nettet. Dette gjelder selvsagt først og fremst oppskrifter og ”veiledninger” for eventuelle meningsfeller, men det gjelder også de i hans egne øyne ”tøffe” og symbolrike bildene som åpenbart er ment som ikoniske ”heltebilder”.<br />
<br />
Slike bilder kjenner vi igjen fra andre terroraksjoner, for eksempel skoleskytingene i Finland for ikke lenge siden. I løpet av mindre enn et år ble Finland rammet av to dramatiske skoleskytinger. I Jokela i november 2007 ble seks skoleelever samt skolens rektor og helsesøster drept før den unge drapsmannen tok sitt eget liv. På en yrkesskole i Kauhajoki i september 2008 rakk en 22 år gammel student å drepe ni medstudenter og en lærer før han rettet våpenet mot seg selv. Medieforskermiljøet ved Universitetet i Tampere har undersøkt mediedekningen av de to tragediene. Rapporten fra dette forskningsprosjeketet har plutselig fått stor relevans i her i Norge. <br />
<br />
Det er flere likhetstrekk mellom de to skoleskytingene i Finland. Begge gjerningsmennene var unge menn, begge hadde en historie som mobbeoffer på skolen, og begge var aktive på sosiale medier hvor de la ut materiale som gav uttrykk for deres tanker og holdninger. Begge fremsto som beundrere av den dramatiske skoleskytingen i Columbine i USA i 1999. <br />
<br />
I begge tilfeller oppdaget nyhetsredaksjonene raskt at gjerningsmannen på forhånd hadde lagt ut videoer om seg selv på YouTube. Dette materialet er selvsagt interessant for nyhetsmediene. Det er visuelt, og det har dokumentarisk kraft. Men skal man videreformidle dette? Var det ikke nettopp det gjerningsmannen ønsket? Materialet må oppfattes som voldsforherligende og truende, og hovedpersonen regisserer seg selv som ”the violent hero model”. Bidrar mediene til å skape en mytisk figur av gjerningsmannen, som en rollemodell for lignende tragedier i fremtiden? Det er et kanskje paradoks at materialet ble fjernet fra YouTube og andre sosiale nettsteder kort tid etter udåden, mens det ble liggende på nyhetsmedienes nettsider. Samtidig er dette materialet opplysende for debatten rundt årsakene til terrorhandlingene, og således av offentlig interesse. <br />
<br />
Men er det så farlig å gjengi slike ting? De aller fleste vil selvsagt ta meget sterk avstand fra gjerningsmannens tanker og se det patetiske i hans selvpresentasjon – men det kan være en eller annen der ute som ikke tar avstand, men i stedet lar seg inspirere av terroristens tanker, ideologi, fremtreden og ”heltebilder”. Så kan man si at de spesielt interesserte uansett vil finne fram til dette materialet på nettet. Det gjør likevel en forskjell å ta det inn i de store etablerte mediene.SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-82396742602446131632011-07-24T13:41:00.002+02:002011-11-11T16:39:59.073+01:00Katastrofen på tv-skjermen<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Jeg hadde akkurat satt meg i bilen fredag ettermiddag. Jeg skrudde på radioen – og hørte en merkelig skildring fra Oslo. Jeg forstod det ikke med det samme, det handlet om kaos, ødeleggelser, regjeringskvartalet, om knuste ruter og skadde mennesker - og om to døde, eller var det tre. Jeg lurte på om det var radioteateret som holdt på, men skjønte etter hvert at det virkelig hadde skjedd en voldsom eksplosjon i Oslo sentrum. Jeg ringte til kona og bad henne slå på tv. <o:p></o:p></span> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Siden har tv stått på mer eller mindre kontinuerlig, slik har det vel vært hos de fleste. Det er til tv vi vender oss når en katastrofe inntrer. TV som medium spiller en nøkkelrolle i slike situasjoner. De aller første opplysningene får vi kanskje på radio eller på nett, men deretter er det tv-sendingene som suger oss inn i de dramatiske hendelsene, som gjør at vi rystes og gripes, og som gir den informasjonen vi alle føler et så sterkt behov for akkurat da. I en slik krisesituasjon er tv uovertruffent som medium. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">TV lar oss alle ta del i hendelsene. Hele nasjonen ser på det samme, og det skapes en sterk følelse av samhørighet og fellesskap. Vi er alle rammet, vi er alle berørt. TV blir også bindeleddet mellom landets ledere og folket. Her taler statsminister og konge, her står politiets talsmenn fram, her får vi møte øyenvitnene, og foran tv-en deltar vi i minnestunder. Vår dagligdagse prat med venner og familie handler nå om katastrofen, med utgangspunkt i det vi alle har sett på fjernsyn, og hendelsen blir tolket i våre nære sosiale miljøer. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">TV-mediet har spesielle egenskaper til å fylle det voldsomme informasjonsbehovet som oppstår. Det er fjernsynet vi søker til for å tolke det som skjer, og for å håndtere den usikkerheten som plutselig er oppstått. Våre forestillinger om vårt land og samfunn er gått i stykker, og vi trenger informasjon for å sette dem sammen igjen. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Jeg synes NRK og TV 2 har gjort en imponerende jobb i dekningen av katastrofen. Begge redaksjonene kastet seg meget raskt rundt, de har gitt bred og god informasjon døgnet rundt, samtidig som dekningen har vært gjennomført med verdighet og omtenksomhet. En kritisk bemerkning kan være at enkelte forskere de første timene slapp litt for lett til med vidløftige og feilaktige spekulasjoner om at muslimske miljøer var skyldige i terroraksjonen. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span>SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8727914962121788369.post-52597616568299977912011-07-12T10:06:00.003+02:002011-07-12T10:12:47.809+02:00Redaktøransvar i England og NorgeNews of the World-skandalen ruller videre, selv om den britiske avisen med nesten tre millioner i opplag nå er nedlagt. Flere medarbeidere er arrestert etter at de har hacket seg inn på og avlyttet mobiltelefonene til kjendiser og kongelige - og til ofre i krim-saker. <br />
<br />
Men hvilket ansvar har redaktørene i avisen? Rebekah Brooks og Andrew Colson har begge vært redaktører mens de kriminelle forholdene har pågått. Begge nekter for å ha kjent til avlyttingen. <br />
<br />
Problemstillingen er en god illustrasjon til Medieansvarsutvalgets utredning som ble lagt fram for et par uker siden (NOU 2011:12). Denne utredningen inneholder en omfattende drøfting av redaktørens strafferettslige ansvar. Utvalgets flertall går inn for å avskaffe det strafferettslige redaktøransvaret slik det i dag er fastslått i straffelovens § 431. Utvalgets mindretall (som jeg selv er en del av) vil beholde og <em>styrke </em>det strafferettslige redaktøransvaret, slik at det i størst mulig grad blir et objektivt ansvar for redaktøren. <br />
<br />
Den siste ukas medieskandale i England viser behovet for et objektivt strafferettslig redaktøransvar. En ansvarlig redaktør bør ikke ha anledning til å toe sine hender, trekke seg unna og legge ansvaret på underordnede medarbeidere slik Brooks og Colson gjør. Dette viser hvorfor vi trenger et objektivt redaktøransvar, slik de har i Sverige. <br />
<br />
Hvordan er situasjonen i Norge i dag? <br />
<br />
Det sentrale trekk ved et særskilt strafferettslig redaktøransvar er at det skjer en <em>ansvarsoverføring</em>. Redaktøren overtar det ansvaret som etter alminnelige regler ville tillagt andre. I dag er dette delvis men ikke fullt ut gjennomført i norsk rett. Det er <em>delvis </em>gjennomført ved at redaktøren kan straffes ikke bare for egne handlinger, men også for medarbeideres og underordnedes eventuelle lovstridige handlinger. Men det er ikke <em>fullt ut</em> gjennomført – for det første ved at også andre enn redaktøren kan straffes for ytringer fremsatt gjennom det medium redaktøren styrer, og for den andre ved at redaktøren er straffri dersom ”det ikke kan legges ham noe til last”. <br />
<br />
Men bør ikke også journalistene kunne straffes? Jeg mener at journalister ikke bør straffes for ulovlige ytringer som publiseres under et redaktøransvar. Da bør redaktøren være eneste ansvarspunkt og den eneste som har <em>juridisk </em>ansvar (journalistene har selvsagt et etisk og faglig ansvar). I News of the World-saken er det strengt tatt ikke ytringer det er snakk om, det er handlinger utført for å forberede og samle inn materiale til eventuell publisering. Slik sett har vi en norsk parallell i saken der journalister i Stavanger Aftenblad kjøpte narkotika for å lage en reportasje om hvor lett det er å få fatt i narkotika. Den saken endte med frifinnelse i Høyesterett, men det kan nok tenkes at journalister i en overivrig research kan begå handlinger som kan pådrar dem straffeansvar – for eksempel når de opptrer helt på egen hånd, i strid med klare instrukser fra redaktøren. <br />
<br />
Men først og fremst er det ansvarlig redaktør som bør holdes strafferettslig ansvarlig. Redaktøren har beslutningsmyndighet for alt som skjer i redaksjonen, og også i forhold til de metoder som benyttes for å innhente journalistisk materiale. Redaktøren har ansvar for instrukser, rutiner, kontroll og kvalitetssikring. Redaktøren er ansvarlig også om han var på ferie eller ikke kjente til den konkrete handlingen. Hvis ikke, vil ansvaret smuldre opp. Det blir vanskeligere å finne en person som kan holdes ansvarlig. <br />
<br />
Jeg har uttalt meg til <a href="http://www.klassekampen.no/59044/article/item/null/-gi-redaktoerene-ansvaret">Klassekampen </a>om dette i dag.SveinBhttp://www.blogger.com/profile/08847278535832253790noreply@blogger.com0