Malmø: Blir gjerningsmannen trigget av mediedekningen?

I noen tilfeller er formålet med en kriminell handling å få medieoppmerksomhet. I forbindelse med terroraksjoner er det veldokumentert at dette er hovedpoenget for dem som står bak, men også i forbindelse med de mange skolemassakrene de senere år, f eks i USA og i Finland, har det vært hevdet at det nettopp er mediedekningen som motiverer og trigger gjerningsmenn til å begå slike handlinger.

Bør det føre til at medieomtalen dempes? Er dette en aktuell problemstilling i forbindelse med den dramatiske situasjonen i Malmø i disse dager?  

Det er nok foreløpig en hypotetisk og noe fjern problemstilling i Malmø-saken. Men i enkelte ekstreme tilfeller kan problemstillingen innebære et vanskelig dilemma for pressen. Faller medieomtalen bort, svekkes gjerningsmannens motivasjon, og liv kan bli spart.

Men hva blir i så fall kostnaden ved at saken får mindre oppmerksomhet i pressen?
Når jeg mener at dette foreløpig ikke er en veldig aktuell problemstilling i Malmø-saken, er det av to grunner:

For det første skal man være temmelig sikker på at det er en kausal forbindelse mellom handlingen og mediedekningen. Så langt jeg har sett vet man foreløpig svært lite om den personen som står bak skytingen i Malmø.

For det andre - og det er det viktigste - har publikum selvsagt et enormt behov for løpende informasjon om situasjonen i Malmø. Dette gjelder først og fremst folket i og rundt byen, men dette er jo en sak som i høy grad angår storsamfunnet. Mindre pressedekning vil føre til mer ryktespredning, mer usikker informasjon og mer frykt. Det lar seg ganske enkelt ikke gjøre å legge et teppe av taushet rundt en sak som dette.