Lommemannen - navn og bilde

Pressens Faglige Utvalg behandlet i dag klager mot fire medier (VG, Dagbladet, Bergens Tidende og TV2) som alle har identifisert den såkalte "Lommemannen" gjennom navn og bilde. Ingen av klagene fikk medhold. De fire redaksjonene har etter utvalgets mening ikke brutt god presseskikk. Avgjørelsen er ikke overraskende. Den er i samsvar med anerkjent presseetisk praksis i vårt land, der tiltalte i de groveste og alvorligste voldsforbrytelsene blir identifisert. I dette tilfellet skjedde identifiseringen også først når etterforskningen på det nærmeste var gjennomført, slik at den ikke skulle ødelegge for politiets vitneavhør. Å identifisere siktede, tiltalte eller dømte personer er likevel alltid et etisk dilemma. Identifiseringen rammer uskyldig tredjepart, det vil tiltaltes pårørende, og den kan i noen tilfeller indirekte bidra til at også ofre blir identifisert. Lommemann-saken reiser også andre og kanskje større presseetiske problemstillinger enn spørsmålet om identifisering. I denne saken har både det store omfanget av dekningen og de detaljerte opplysningene ført til merbelastning for ofrene i saken, som jo er barn og unge mennesker. Disse er blitt utsatt for overgrep èn gang, men opplever det intense offentlige søkelyset de nå må gjennom som et nytt overgrep. Noen medier har under deler av rettssaken hatt en løpende dekning minutt for minutt der de mest intime detaljer er blitt publisert. Da tiltalebeslutningen ble klar, offentliggjorde pressen - blant annet gjennom et interaktivt, klikkbart kart - stedene der overgrepet har funnet sted, sammen med offerets fødselsår og beskrivelser av overgrepene. Mange i lokalmiljøet vet hvem ofrene er, og disse fikk nå utvidet og detaljert kunnskap om hvordan det hele foregikk. Dette er ikke i ofrenes interesse. Aftenposten ble felt for dette i et tidligere PFU-møte.