Er det risikabelt for forskere å snakke med journalister om sin forskning? Kan de risikere en vridd og banal fremstilling av sitt arbeid, med faktafeil og elendig presisjon? Kollega Harald Hornmoen skriver
kronikk i Aftenposten i dag om dette. Han mener forskermiljøet for det første bør endre sitt syn på publikum som "analfabeter" på vitenskapens område, og heller betrakte publikum som kunnskapsrike deltakere i den offentlige samtale. Dernest bør forskerne benytte mediene til å gå i dialog med samfunnet rundt dem.
Det er trist når forskere bare skriver for hverandre, og anser det alminnelige publikum som ute av stand til å fatte noe av det de driver med. Samtidig har jeg en viss forståelse for forskere som er lite komfortabel med journalisters forakt for nyanserte fremstillinger og sammensatte resonnementer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar