Debatten rundt TV-serien "Jentene på Toten" inneholder flere viktige presseetiske problemstillinger. Derfor bør den ikke forfalle til en forutsigbar og rutinemessig utskjelling av Carl I. Hagen.
Det startet på onsdag med
Hagens kronikk i Aftenposten, og fortsatte ut uka med en serie reportasjer og debatter i mange medier. Den brede mediedekningen skyldes nok at kjendisen Carl I. Hagen er involvert, men når det gjelder utgangspunktet, det vil si Aftenpostens valg om å publisere kronikken, tror jeg faktisk ikke det ville gjort så stor forskjell om det var en annen og mer anonym forfatter. Dette handler om en familie som føler seg berørt av en tv-serie og som har behov for å korrigere det bildet som tv-serien gir.
Jeg har selv kommentert saken på reportasjeplass i VG to dager (20. og 21. mai, kun på papir). Selv om VG som vanlig siterer proft og greit, så blir det jo kortfattet og unyansert. Derfor litt fyldigere her. Saken inneholder blant annet tre presseetiske hensyn:
1) Det første handler om eksponering av barn i mediene. Ifølge Vær Varsom-plakaten skal en redaksjon ta hensyn til hvilke konsekvenser en medieomtale kan ha for barnet. Dette punktet i det etiske regelverket ble skjerpet for få år siden. Det ble da understreket at det er ikke tilstrekkelig med grønt lys fra foreldre eller foresatte, det kreves at redaksjonen selv vurderer konsekvensene og eventuelle skadevirkninger av omtalen. Det er opplagt at både NRK og Aftenposten har vurdert dette. Ingen av dem hadde noen direkte identifisering av barna. NRK publiserte farens etternavn, Aftenposten gjorde det ikke. Så er spørsmålet i hvor stor grad de er indirekte identifisert, gjennom navnet til sin far og eventuelt bestefar. Dette er avhengig av hvor mye omgivelsene vet fra før.
Medieomtale kan for et barn ha både negative og positive konsekvenser. Dette gjelder også i kontroversielle og vanskelig saker. I noen tilfeller kan barnet være tjent med omtale - og selv ønske det. Dersom det gjelder større barn, som her, må jo deres eget ønske tillegges vekt i spørsmålet om eksponering. I dette tilfellet synes det som om barna ønsket at bestefaren skulle skrive det han gjorde. - Og dermed er vi over på neste punkt...
2) ...som er hensynet til en åpen og fri samfunnsdebatt. Her har vi en familie som føler seg personlig berørt av en populær tv-serie, og som har behov for å komme med et korrigerende innspill i offentligheten. Det er familiens ressursperson (mht offentlige debatter) som fører pennen. Det vil være meningsløst om dette skulle stoppes og de skulle hindres i å uttrykke seg slik de ønsker. Dette handler faktisk om reell ytringsfrihet for dem som ønsker å uttrykke synspunkter som ikke faller helt inn i tidens politiske korrekthet og kulturelle strømninger. (Jada, jeg ser ironien i å rope på ytringsfrihet for Carl I.Hagen. Men det blir for lettvint å avvise problemstillingen fordi ytreren er tidligere FrP-leder.)
Hagens kronikk er ikke bare en kritikk av svigersønnen fordi han skjulte sin legning for familien, den er også en kritikk av NRK. Når NRK produserer og sender en realityserie, utøves en enorm redigeringsmakt. Produsenten velger å fokusere på enkelte sider av "virkeligheten", og velger bort andre sider, - slik må det selvsagt være. Men da må det også være en lav terskel for kritikk, imøtegåelse og korrigerende innspill. Hvis noen mener at produktet er mangelfullt og at fremstillingen er skjev, så må man få si fra om det, - aller mest om de føler seg personlig berørt av produktet. Dette gjelder til og med tidligere FrP-ledere.
3) Så et viktig etisk hensyn: Transseksuelle personer har opplevd - og opplever fortsatt - å møte fordommer, fordømmelse og diskriminering i samfunnet. Mange lever et vanskelig liv, på grunn av andres uvitenhet og frykt. Jeg vil tro at tv-serien "Jentene på Toten" har hatt en stor og positiv virkning i så måte. Den har bidratt til kunnskap og større forståelse, og den har gjort oss klokere. Serien er i så måte verdifull. Deltakerne i tv-serien har vist dristighet, sikkert ikke uten personlige kostnader, og de har bidratt til et bedre samfunn.
Men de er ikke hevet over kritikk. Det å være objekt for kritikk og gjenstand for debatt er faktisk en del av samfunnets anerkjennelse av grupper og enkeltpersoner. Dette har vi sett på andre områder: Først når en minoritet eller en utsatt gruppe kan kritiseres på linje med andre, nærmer vi oss integrering og samfunnsmessig anerkjennelse.
Denne saken impliserer viktige og til dels motstridende etiske hensyn, - også andre enn dem som er nevnt her. Den minst kloke tilnærmingen er å la vurderingene styres av kronikkforfatterens navn.
Innlegg
Hei Svein,
SvarSlettReflektert kommentar, men jeg synes du overser det vesentligste punktet i forhold til Vær Varsom-plakaten.
Av Hagens kronikk fremgår det at det har vært en rettssak om samvær. Det sier både noe om konfliktnivået og om at minst ett av barna er mindreårig.
Når barneparagrafen i VV ble innført i 2001, var det ikke minst for å hindre at barn ble dyttet fram av voksne i samlivskonflikter. Når Aftenposten lar Hagen sitere fra den psykologisk sakkyndiges vitnemål om barnas forventede reaksjoner, er det etter min mening et grovt brudd på denne paragrafen. Jeg var leder av komiteen for foreslo denne endringen, og det var nettopp slike barnefordelingssaker vi diskuterte i utredningen. Det er slett ikke uvanlig at den ene part vil stå fram i pressen for å fortelle hvor skadelig den andre part er for barna.
Jeg har ikke kunnskap om denne familien utover det som er kjent fra mediene, og jeg tviler på at alt der er til å stole på. Jeg vet ikke hvor gamle barna er, eller om de faktisk har ønsket at Carl I. Hagen skal æresskjelle deres far på deres vegne. Du aksepterer Hagens ord om at han taler på vegne av familien, det synes jeg er litt dristig av deg.
Som i så mange andre saker, rommer denne flere ulike debatter som blir sauset sammen. Den ene er transpersonenes rett til å stå fram, på og utenfor fjernsynsskjermen. Selv om Hagen og andre gir transene rett til å vise hvem, og hvordan, de er, formidler de samtidig en undertekst om at denne identiteten er så kontroversiell at bare mennesker uten barn kan være åpne om den. Denne delen av debatte handler altså om hvorvidt det i det hele tatt var rett av Lise Lindalen å tre frami offentligheten. Det er vel ikke en presseetisk debatt, og jeg kan vanskelig se at NRK skal pålegges et ansvar for å undersøke om familien er komfortabel med at noen deltar i en slik serie. Det ville i så fall innebære at VV-plakatens bestemmelse om folk som ikke er i stand til å forstå rekkevidden av sine egne uttalelser, kommer til anvendelse. Er det din oppfatning?
Den neste debatten er hvordan en som kommer til sannhets erkjennelse om sin kjønnsidentitet forholder seg til sine nærmeste; barn, kjærester og andre. Her mener jeg, som transenes eget forbund, at det er viktig å informere de nærmeste først, og så arbeide seg i sirkler utover fra den nære familie. Jeg vet imidlertid ikke nok om Lise Lindalen til å kritisere måten hun har informert.
Den tredje diskusjonen er den som etter min mening er den viktigste, og hvor Aftenposten og Dagsrevyen feiler grovt: Carl I. Hagen er indirekte part i et vanskelig samlivsbrudd. Det er hans kommentarer om forholdet mellom Lise Lindalen og barna,om deres forhold til sin far og deres påståtte angst, som er et klart brudd på VV 4.8. Hadde han nøyd seg med å kritisere at Lise Lindalen stor fram i tv-serien, eller bare kritisert at hans datter var ført bak lyset, ville saken vært annerledes.
Jeg synes også du resonnerer feil når du hevder at det er Carl I. Hagens navn som utløser de sterke reaksjonene mot kronikken og Dagsrevyens dekning. Det er jo omvendt: Uten Carl I. Hagen som avsender, ville en slik kronikk aldri blitt trykket. Ikke i Aftenposten, og ikke i andre seriøse aviser. Det betyr ikke at ikke andre kjendiser eller maktpersoner kunne fått til det samme, men ukjente ville ikke sluppet til med en slik privat utlevering.
Sven Egil Omdal skrev:
SvarSlett"Reflektert kommentar, men jeg synes du overser det vesentligste punktet i forhold til Vær Varsom-plakaten."
Herregud, Omdal, nå må du skjerpe deg og lære deg norsk. Leser du ikke Hegges språkspalte?
Man overser eventuelt det vesentligste punktet i Vær Varsom-plakaten. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det er?
Sven Egil, heisann, og takk for kommentar. Interessant.
SvarSlettEn hovedsak for meg er at spørsmålet om kronikken burde vært trykket bør vurderes uavhengig av hvem som skrev den. Jeg stusset over at flere kommentatorer valgte å gjøre Hagens politiske fortid og personlige pr-kåthet til hovedpoeng. (Ja, jeg tenker f eks på deg i ditt Medieblikk, og Marie Simonsen i Dagbladet.) Ok, kronikken var signert Carl I. Hagen, men han opptrer her ikke som politiker, han opptrer her som far og bestefar. Det bør han få lov til, han også. Hans forhold til saken er av privat karakter, saken har ingen sammenheng med hans politiske karriere. Å bruke hans (tvilsomme) politiske fortid imot ham i denne saken mener jeg derfor er urettferdig overfor familien.
Så til de mer spesifikke innvendingene: Om jeg mener at NRK, når de lager reality-tv der transer står fram, først skal undersøke om deres familier er komfortable med dette? Nei, det mener jeg ikke. Det ville vært både en umyndiggjøring av deltakerne og en effektiv stans av banebrytende produksjoner som "Jentene på Toten". Derfor er det heller ingen antydning i mitt innlegg om at NRK burde gjort noe annerledes (det har jeg ikke forutsetning for å vurdere). Derimot peker jeg i en helt annen retning: Hvis det er noen som har innsigelser eller korrigeringer til det som fremkommer i serien, så bør de få anledning til å fremføre disse i etterkant. En åpen meningsutveksling i etterkant er ofte å foretrekke fremfor en overforsiktig holdning i forkant.
Jeg er ikke fremmed for at Hagens kronikk kunne vært redigert enda noe mer på enkelte punkter. Det er slett ikke gunstig å la "den ene part stå fram i pressen for å fortelle hvor skadelig den andre part er for barna". Men her må vi forholde oss til utgangspunktet: En far og tidligere ektemann har faktisk allerede stått fram på tv og snakket om sitt forhold til sine barn. Når så den omtalte familien selv er uenig i fremstillingen, mener jeg det er svært viktig at de ikke blir hindret i å uttrykke dette.
Så oppstår det dilemmaer, og det finnes argumenter som taler mot publisering av Hagens kronikk. Men jeg kan ikke se at disse veier så tungt at familien bør bringes til taushet. Det står vel noe i Vær Varsom-plakatens kapittel 1 om akkurat dette. Presseetikken handler etter min mening ofte om avveininger mellom ulike hensyn, gode men motstridende. Èn bestemt regelformulering gir sjelden en fullstendig fasit. Jeg antar det er grunnen til at heller ikke VVP 4.8 er kategorisk formulert; den peker på noe man skal "ta hensyn til".
Du er veldig skråsikker på at Hagens kronikk medfører negative konsekvenser for barna, og derfor er i strid med VVP 4.8. Men er det så sikkert? Kan det tenkes at den også medfører positive konsekvenser for barna? Der var vel vansker før kronikken kom på trykk. Kan det tenkes at barna ville opplevd det som negativt om kronikken ble stoppet? Hva mener de selv? Jeg vet ikke, men svaret er kanskje ikke så opplagt som du vil ha det til. Umyndiggjøring kan oppstå flere steder.
Konstaterer også at du og Hilde Haugsgjerd er helt uenig i spørsmålet om kronikken ville kommet på trykk også med en annen forfatter.
Tror jeg stopper der... mvh Svein B :-)
Hmm... en respons jeg fikk tilsier at siste setning i forrige innlegg bør presiseres: Den var ikke ment som en avslutning av debatten. Var kun ment som et punktum for akkurat det innlegget...
SvarSlett