Kirkens gode navn og rykte

Irland - den vakre grønne øy, hjemlandet for de store poeter og de kirkelige overgrep. Jeg sitter i Belfast og leser irske aviser. Pressen i Irland har det siste året avdekket stadig nye tilfeller av seksuelle overgrep mot barn og unge begått av katolske prester. I mange år har ofrene for overgrep og deres familier sagt fra - internt i kirken. Hva har skjedd? Svært lite - før sakene nå kommer ut i media. Først når problemet får offentlighetens lys på seg, blir det tatt på alvor. Den mektige katolske kirke er ikke så ulik andre maktinstanser i så måte. Når klanderverdige forhold oppstår, blir hensynet til institusjonens rykte og omdømme overordnet alt annet. Lederne maner til taushet og lojalitet. I lys av hva denne skandalen dreier seg om, er det rystende å se hvordan kirken brukte sin autoritet til å pålegge unge overgrepsofre å tie om sine opplevelser. Skadevirkningene for ofrene ble da selvsagt enda større, men kirkens omdømme var viktigst. Det mest oppsiktsvekkende de siste par dagene er hvordan overhodet for den katolske kirke i Irland, kardinal Sean Brady, selv har aktivt bidratt til å skjule og feie under teppet de alvorlige overgrepene som har skjedd innenfor kirken. I 1975 var kardinal Brady prest og lærer, og han deltok i en kirkelig "etterforskning" av overgrep mot to unge gutter. Begge ofrene ble bedt om å avlegge ed på at de aldri skulle fortelle om overgrepene. De ble avkrevd en "wow of silence" av den nåværende kardinalen. Merkelig at ikke den høyverdige kardinalen trekker seg.