Mediekommentatorene har kommentert Dagbladet opp og ned denne uka. Man kan mene så mangt om den avisa. Den klarer ihvertfall å vekke engasjement. Selv er jeg en av dem som alltid kjøper Dagbladet om lørdagene, på grunn av Magasinet. Ellers i uka gjennomfører jeg ofte min stille protest mot avisas ubegripelige forside-policy; jeg opplever den som en ren nedvurdering av oss avislesere.
Så dukker den opp, i dag også, den glitrende Magasin-reportasjen. Denne gangen handler det om den ukjente mannen som for en tid siden fikk hjertestans og døde på gaten i Bentsebrugata i Oslo. Ingen kom i begravelsen. Her var ingen pårørende. Mannen hadde visst heller ingen venner, ingen kjente, ingen kontakt med sosialetaten i kommunen. Ingen i oppgangen på Torshov visste hvem han var, han snakket aldri med noen. Politiet hadde store problemer med i det hele tatt å finne mannens identitet.
Journalisten vil finne ut hvem han var. Og klarer det - etter 550 telefoner, og søk i en rekke registre, gamle arkiver, besøk på kommunale kontorer, intervjuer, klassebilder osv. Vi får sakte men sikkert rullet opp en livshistorie, en skjebne. Her er en livshistorie som sjelden er fremme i offentlighetens lys, men som har noe viktig å si om samfunnet og samtiden. Reportasjeidèen er gedigen. Researchen er rett og slett imponerende. Grundig og solid. Journalisten tar oss med i begravelsen, og deretter i sin egen jakt på en godt gjemt livshistorie. Skildringen er nærgående. Detaljene trekker oss inn i historien. Reportasjen er signert Bernt Jakob Oksnes (tekst) og Lars Myhren Holand (foto). En opplevelse å lese. Så blar vi om, og finner en sak om... gjett hva! Joda, Knausgård. Akk ja.
Verdens beste kjøkkenfest? Alt du lurer på om Bluesky
for 8 timer siden
Innlegg
Fant denne posten først nå.
SvarSlettJeg skjønner faktisk ikke poenget med denne reportasjen. Journalistikk kan vel ikke bare vurderes ut fra hvorvidt det er teknisk godt håndverk?
Hva skal leserne med den? At det fins ensomhet og sosial nød, er noe de fleste av oss visste fra før. Det hadde vel vært mulig å lage noe om mennesker som selv hadde samtykket til å få brettet ut sitt elendige liv? Eller den omtalte døde kunne blitt anonymisert.
Hei! Ja, vi vet at det finnes ensomhet og sosial nød. Men bryr vi oss? Vi trenger vel av og til et spark i følelseslivet, denne gang fra den nære virkeligheten. Jeg syntes det var ett av poengene med denne reportasjen. I tillegg kommer den gode researchen. Mannen kunne nok vært anonymisert, men da hadde saken tapt noe av sin kraft. Dette var ikke NN, men et ansikt, et unikt og ekte menneske. Noe annet og litt mer tillitvekkende enn ukebladenes anonymiserte "Fra virkeligheten" liksom.
SvarSlettDet spørs vel om pågangen har blitt stor hos f.eks. Røde Kors Besøkstjeneste etter denne reportasjen. Et spark i følelseslivet hjelper lite om det ikke resulterer i handling.
SvarSlett