Mer hemmelig, mer lukket, mer urett

Det blåser en vind i retning av mer hemmelighold rundt folks inntekter, formue og skatt. Politidirektoratet hevder i en rapport til Justisdepartementet at det kan være en sammenheng mellom skattelister og ran, og viser til et par eksempler på at "målrettede søk" i skattelistene skal ha ført til trusler og ran. I dag er det høring i Stortinget i forbindelse med at Fremskrittspartiet har foreslått å forby offentliggjøring av skattelistene. Det er vanskelig å følge FrPs argumentasjon om at skattelistene er "grafsing i privatlivet på linje med spredning av personlig helseinformasjon". Vi har en århundrelang tradisjon her i landet for at borgernes bidrag til statskassen er en offentlig sak. Offentliggjøring av inntekt, formue og skatt er et meget lite inngrep i menneskers privatliv, det er noe vi bør tåle. På den annen side er fordelen store. Åpenhet rundt penger, inntekt og formue forteller om noe om maktforhold i samfunnet, og makt bør avdekkes. Vi har også sett at det i tider da åpenheten var mindre utviklet seg skjevheter og misforhold der åpenbart velstående personer med store formuer faktisk var nullskatteytere. Her som ellers fører innsyn og åpenhet til forbedringer og større rettferdighet. Journalistikken som drives rundt skattelistene er riktignok ikke alltid like seriøs, den er preget av enkle rangeringer og kjendis-fokus. Men skattelistene er også et viktig redskap i undersøkende og samfunnskritisk journalistikk. Viktigst er imidlertid de prinsipielle argumentene om åpenhet rundt skattesystem og fordeling av goder. At hemmelighold her skal være et effektivt virkemiddel i krim-bekjempelse er også vanskelig å tro. Det er umulig å skjule hvem som er velstående i samfunnet.