Da mediestudentene i Volda sist høst skulle planlegge sine kandidatoppgaver i medievitenskap, var det mange som ønsket å finne en problemstilling som hadde med medienes 22.juli-dekning å gjøre. Fire av disse kandidatoppavene er nå samlet i en antologi og utgitt på det akademiske forlaget Unipub. Artiklene er basert på studentenes egen forskning, og belyser ulike sider ved 22.juli-dekningen.
Vanligvis blir ikke
kandidatoppgaver på bachelorstudiet publisert. Skjønt, hos oss ved Høgskulen i
Volda har det hendt at en og annen medievitenskapelig kandidatoppgave som
holder høy kvalitet har blitt utgitt i høgskolens skriftserie. Når vi denne
gangen velger å publisere fire oppgaver, er det fordi vi mener de kan ha
interesse både for pressefolk og for forskere og andre som er opptatt av
22.juli-dekningen. Studiene kan bidra med nyttige funn og perspektiver når nyhetsmedienes
innsats etter 22.juli skal gjøres opp.
Det mest omfattende
bidraget i boka er en studie av hva våre to store tv-kanaler, NRK og TV 2,
faktisk sendte det første døgnet etter bombeeksplosjonen i Oslo. Fjernsynet var
den viktigste informasjonskilden for folk flest dette dramatiske døgnet. «Terrordøgnet
på tv», skrevet av Siri Eggen, Natalie
Remøe Hansen og Hanna Haug Røset, viser at det faktisk var betydelige
forskjeller mellom våre to nasjonale tv-kanaler i måten de dekket hendelsen på.
Kristin Grydeland har studert hvilken forståelsesramme angrepet
ble satt inn i og hvilke ord og begreper som ble brukt i NRK og i Dagsavisen før og etter det ble kjent hvem som stod bak terrorangrepet. Hun finner en
påfallende endring i måten terroraksjonen omtales på fra det øyeblikk
gjerningsmannens identitet blir kjent. En bestemt fortolkningsramme går da i
oppløsning, og erstattes av en ny.
Hvordan opplevde
overlevende ofre under terroraksjonen å bli tatt bilde av like etter de
dramatiske hendelsene? Kjersti
Fossåskaret Eltoft har snakket med fire av dem. Det er vanskelige
presseetiske problemstillinger knyttet til bilder av skadde og blodige
mennesker, kanskje i sjokk, tatt umiddelbart etter en dramatisk hendelse. Alle
Eltofts informanter har forståelse for at de ble tatt bilde av uten samtykke i
denne situasjonen.
De dramatiske hendelsene på Utøya ble først formidlet på Twitter. Lenge
før de ordinære nyhetsmediene fortalte om skyting på Utøya, visste brukerne av
dette sosiale mediet om hva som skjedde. Også gjerningsmannens identitet ble
først formidlet på Twitter. Elisabeth
Gjestland har studert Twitter som nyhetskilde den 22. juli.
Undertegnede, som står som redaktør for boka, har skrevet en innledning
med en oversikt over mediedekningens tre faser. Denne artikkelen er lagt ut som
egen side i spalten til høyre her på bloggen.
Formålet med denne
publikasjonen er slett ikke å gi noen heldekkende analyse av mediedekningen
etter 22. juli. Det vil etter hvert komme større og bredere forskningsarbeider
i så måte.
Innlegg
