Den ultimate nyhetssak

Sjelden har verdens nyhetsredaksjoner satset så mye på dekningen av en nyhetssak som under gruvedramaet i Chile i disse dager. Det er ikke så rart. Saken har elementer som gjør den til noe i nærheten av den ultimate nyhetssak.
 - Den utspiller seg foran øynene våre, det skjer akkurat nå, vi kan følge saken fra time til time, og slutten er ukjent. Det er spennende. Det kan gå galt, eller det kan gå godt.
 - Saken handler om liv og død. Mye står på spill. Trusselen om en grusom skjebne har hengt over ofrene i flere måneder.
 - Her er gode praktiske muligheter for filming og journalistisk feltarbeid. Neste nyhetssending kan planlegges. Tross spenningen og dramaet er situasjonen tilstrekkelig forutsigbar.
 - Her er enkeltskjebner, her er ansikter og individuelle historier. Vi møter Pablo (45) og Carlos (27), vi møter deres ektefelle og barn. Her er sterke melodramatiske innslag: En av gruvearbeiderne vil bli møtt av både kone og elskerinne når han kommer ut av redningskapselen.
 - Her er sterke emosjoner. Pårørende er samlet i leiren ved gruva, her er følelser, tårer, fortvilelse, håp, jubel og glede.
 - Her er helter En amerikansk boreekspert har sørget for at redningen kan skje, og etterhvert blir også den enkelte overlevende gruvearbeider en helt.
 - Det oppstår nærhet og fellesskap, den store geografiske avstanden blir opphevet; vi kan som tv-seere ta del i både fortvilelsen og gleden sammen med menneskene på andre siden av jorda.

Nå er det onsdag morgen, fire gruvearbeidere er reddet ut, og det er 29 igjen der nede...

Norske journalister på Haiti

Det ser ut som de norske journalistene som er tilstede på Haiti gjør en god jobb under tøffe forhold. De leverer gode og sterke øyenvitneskildringer. I øyeblikket er det minst fire norske nyhetsteam i katastrofeområdet. Tilstedeværelelse er viktig i utenriksjournalistikken, både i ekstreme situasjoner som nå og under normale forhold. Norske nyhetsmedier er raskt på plass når det skjer store katastrofer rundt om i verden, og de er også tilstede ved andre typer hendelser. Men dette er unntaket; til vanlig er vi i utenriksjournalistikken prisgitt det som kommer fra andre lands presse, fordi korrespondentnettet til norske medier er bygget ned de senere år. I praksis får vi dette stoffet fra engelsksprålige kilder. Ikke minst er norske tv-nyheter dominert av innslag fra USA, tv-landet fremfor noe. Det er så uendelig mye enklere og billigere å hente stoff derfra enn å lage det selv. Men det som interesserer amerikanske tv-seere gir oss desverre intet dekkende bilde av verdens tilstand. Men om utenriksfeltet til daglig blir noe stemoderlig behandlet i norsk presse, så viser man evne til å snu seg raskt i situasjoner som den vi nå ser på Haiti. Bra er det. De som er rammet er helt avhengig av at omverdenen vet og trår til. Informasjon skaper mobilisering, så får vi håpe at logistikken raskt blir bedre enn den er i øyeblikket. Et merkverdig perspektiv på dette fremføres av Jan Arild Snoen på Minerva-bloggen. Han mener norske journalister burde holdt seg hjemme fordi de spiser opp maten og bruker opp dieselen til de nødlidne. Vel vel. Det er desverre mer enn 8-10 mennesker som er rammet av katastrofen på Haiti.