Metoderapportene er lagt ut

Her - ligger metoderapportene til alle de 66 prosjektene som ble sendt inn for å konkurrere om årets Skup-pris. Heder og diplomer ble delt ut under Skup-konferansen i Tønsberg sist helg.

Jeg anbefaler spesielt de fem første metoderapportene. Det er disse som fikk enten pris eller diplom. Samtlige inneholder mye veiledning og smarte råd for journalister - og journaliststudenter - som vil avdekke kritikkverdige forhold og kaste lys over saker som noen ønsker å holde skjult. Et vell av tips og nyttige erfaringer finnes i de øvrige 61 rapportene også. Som jurymedlem kan jeg melde om et imponerende nivå på mange prosjekter - langt flere enn de som ble hedret under konferansen. Gravejournalistikken holder stand i en tid da de journalistiske mediene har gjennomgått nedskjæringer og innsparinger.

Vinnere av årets Skup-pris ble tre TV 2-journalister med prosjektet "Eldrebløffen". Om dette arbeidet uttalte juryen: 

"Et enkelt case om Hjørdis på 85 som sto i sykehjemskø, ble til en stor avsløring av køer kommunene har ønsket å skjule og som derfor var ukjente for lokalbefolkning og sentrale myndigheter. Det bildet som er skapt av eldresektoren i den politiske debatten, viste seg ikke å stemme.
              
Med imponerende pågangsmot, stor kreativitet, utholdenhet og systematisk arbeid klarte journalistene å dokumentere tilstander i helsevesenet som var ukjente også for helseministeren. Det faktiske behovet for sykehjemsplasser ingen kunne legge fram, klarte journalistene til slutt å få dokumentert i form av konkrete tall fra hver eneste kommune. De ga seg ikke før bildet var komplett.
              
Gjennom utstrakt bruk av nett og sosiale medier som journalistisk metode, fikk journalistene hjelp fra lesere og seere til å kontrollere opplysninger og komme nærmere de reelle tallene i hver enkelt kommune. Kreativ bruk av Questback til datainnsamling og en usedvanlig systematisk innsats for å få riktig person i hver kommune i tale, er andre smarte grep juryen har merket seg.
              
Metodebruken i prosjektet har blitt til på veien. Hindringer førte til utvikling av nye metoder eller at gamle metoder måtte brukes på nye måter. Prosjektet preges av systematikk, troverdighet og god kildekritisk håndtering. Journalistenes arbeid framstår som en god veiviser gjennom kommunale, kronglete korridorer, og som et særdeles godt eksempel på faktasøkende journalistikk i et politisk landskap preget av tilsløringer.
              
Juryen gratulerer Steinar Figved, Robin Idland Krüger og Asbjørn Øyhovden med SKUP-prisen for 2010."

Journalistikk og barnevern

Her kommer nok et innlegg om årets SKUP-prosjekter, - det er kjekt å få skrive om god journalistikk nemlig :-) Et trekk ved årets bunke av SKUP-bidrag er de mange sakene som handler om barnevern. Hele fem ulike prosjekter tar for seg sider ved barnevernets arbeid. Men til forskjell fra barnevern-journalistikken for noen år siden handler det nå ikke om små barn og dramatiske enkelttilfeller av omsorgsovertakelse. Lenge var det den type barnevernsaker vi hørte mest om i pressen, gjerne initiert av fortvilte foreldre som ble fratatt omsorgen for sine barn. Nå er det de store barna som er i fokus, tenåringene, de som kanskje lenge har vært under barnevernets omsorg. * En av disse sakene fikk SKUP-diplom i år. Astri Thunolds tv-dokumentar "Ingens barn" er en hjerteskjærende historie om barn som har flyttet mellom fosterhjem og institusjoner gang på gang på gang opp gjennom oppveksten. Fem, ti, 20, helt opp til 30 ganger har de måttet flytte. -Ingen vil ha meg, sier en av ungdommene. En annen svarer flott på alle spørsmål, men når han blir spurt om hvem som er hans nærmeste, blir han taus, han kommer ikke på noen. Journalisten avdekker blant annet at ingen myndigheter har oversikt over hvor mange ganger disse barna må flytte fra sted til sted. * "Det kriminelle barnevernet" heter et av VG sine SKUP-bidrag i år. En glimrende sak. Det handler om private barnevernsinstitusjoner som faktisk engasjerer dømte personer med en tung kriminell fortid til å passe på ungdommene. Lett tilgang til rusmidler, grov omsorgssvikt og økonomisk rot preger flere av disse institusjonene.

* Rusbruk blant barn under barnevernets omsorg er også tema for Bergens Tidende sin reportasjeserie "Statens rusbarn". Unge debuterer med narkotika på barnevernsinstitusjoner, og det er et svært mangelfullt tilsyn med disse institusjonene.

* Sandefjords Blad har gjort en god jobb med å avdekke at tidligere barnevernsbarn som nå er voksne ikke får innsyn i sin egen sak, fordi deres biologiske foreldre - som mange av dem ikke har kontakt med - først må gi sin godkjennelse til dette. * Også Drammens Tidende sin reportasjeserie om de sakkyndiges rolle og makt i barnefordelingssaker berører barnevernets arbeid. Barnevernet har en vanskelig jobb. De får kritikk hvis de gjør for lite, og de får kritikk hvis de gjør for mye. Det er grunn til å ha stor respekt for jobben mange barnevernsarbeiderne gjør, den jobben er ikke lett. Samtidig må barnevernet tåle et sterkt søkelys fra pressen og offentligheten. Det er få etater som har så stor makt som barnevernet, - og så stort ansvar. Barnevernet kan ikke gjemme seg bak en generell og altomfattende taushetsplikt. En erfaring som mange journalister gjør er at barnevernsarbeidere ikke har god nok kunnskap om hva taushetsplikten egentlig omfatter. Den er til for å beskytte klienter, ikke barnevernet selv. Journalister som jobber på dette feltet forteller om "en mur av taushet" rundt barnevernet. Ledere og ansatte kan og bør bidra til større åpenhet om sin virksomhet enn de gjør i dag.

En fantastisk sak

Hørt om bedriften Ocas? Interessert i radarteknologi? Hørt om Noble - Norwegian Battle Lab? Ikke jeg heller, inntil nylig. Heldigvis finnes det journalister i vårt land som kikker inn i bortgjemte kroker og som graver på ukjente steder i vårt kompliserte samfunn. Da de to journalistene Trond Sundnes og Gøran Skaalmo i Dagens Næringsliv begynte å kikke på denne saken, ante de nok ikke at den skulle føre til avsløringer av pengesløsing i milliardklassen, misbruk av offentlige støtteordninger, samrøre mellom Forsvaret og noen eks-piloter som har startet eget firma osv. osv. For dette fikk de to journalistene SKUP-prisen. Den ble utdelt nå i helga. Det er et imponerende kildearbeid de to journalistene har gjort. Til tross for stor motstand fra nær sagt alle involverte, har de skritt for skritt avdekket en lang rekke smarte og hemmelige grep som aktørene gjorde i den hensikt å bli rik på offentlige midler. Gravearbeidet omfatter innsynsbegjæringer, regnskapsanalyse, sporing av pengestrømmer og et møysommelig arbeid med å forstå både teknologien og nettverket av involverte aktører. Saken er svært komplisert, men fordi Dagens Næringsliv satte ressurser på saken kan både politikere og folk flest forstå hva som har skjedd. En fantastisk sak. Rett og slett glimrende journalistikk, spør du meg. Beste gravesak i 2009. Vel fortjent SKUP-pris. Metoderapporten ligger her.