Dagbladet på sitt beste

Mediekommentatorene har kommentert Dagbladet opp og ned denne uka. Man kan mene så mangt om den avisa. Den klarer ihvertfall å vekke engasjement. Selv er jeg en av dem som alltid kjøper Dagbladet om lørdagene, på grunn av Magasinet. Ellers i uka gjennomfører jeg ofte min stille protest mot avisas ubegripelige forside-policy; jeg opplever den som en ren nedvurdering av oss avislesere.

Så dukker den opp, i dag også, den glitrende Magasin-reportasjen. Denne gangen handler det om den ukjente mannen som for en tid siden fikk hjertestans og døde på gaten i Bentsebrugata i Oslo. Ingen kom i begravelsen. Her var ingen pårørende. Mannen hadde visst heller ingen venner, ingen kjente, ingen kontakt med sosialetaten i kommunen. Ingen i oppgangen på Torshov visste hvem han var, han snakket aldri med noen. Politiet hadde store problemer med i det hele tatt å finne mannens identitet.

Journalisten vil finne ut hvem han var. Og klarer det - etter 550 telefoner, og søk i en rekke registre, gamle arkiver, besøk på kommunale kontorer, intervjuer, klassebilder osv. Vi får sakte men sikkert rullet opp en livshistorie, en skjebne. Her er en livshistorie som sjelden er fremme i offentlighetens lys, men som har noe viktig å si om samfunnet og samtiden. Reportasjeidèen er gedigen. Researchen er rett og slett imponerende. Grundig og solid. Journalisten tar oss med i begravelsen, og deretter i sin egen jakt på en godt gjemt livshistorie. Skildringen er nærgående. Detaljene trekker oss inn i historien. Reportasjen er signert Bernt Jakob Oksnes (tekst) og Lars Myhren Holand (foto). En opplevelse å lese. Så blar vi om, og finner en sak om... gjett hva! Joda, Knausgård. Akk ja.