Nye muligheter for innsyn

Jeg sitter og søker litt i OEP. Bokstavene står for Offentlig Elektronisk Postjournal, og er en tjeneste som gir innsyn i brev og dokumenter hos statlige etater. Tjenesten ble lansert for en måneds tid siden. Helt nytt er det likevel ikke: Et prøveprosjekt som bar navnet EPJ (javisst, elektronisk postjournal) har pågått i 17 år! Prøveprosjektet var kun for journalister, men OEP er åpen for alle og enhver. Tjenesten ligger her. Offentlighetsloven er et av journalistens aller beste arbeidsredskaper. Denne loven gir rett til innsyn i alle typer offentlige dokumenter, i staten, kommunene og fylkeskommunene - med enkelte unntak. Desverre er det altfor få journalister som bruker dette arbeidsredskapet og som gransker postjournalene for å finne nyheter. De få som gjør det, finner ofte spennende og viktige saker. OEP lar oss søke i postjournalene i departementer og statlige etater, og bestille de dokumentene vi ønsker oss med et enkelt klikk. Foreløpig er alle departementene med, men kun et fåtall direktorater og andre statlige etater. Flere skal komme etterhvert. Fylkesmennene skal også med. På litt lengre sikt er det også meningen at kommunene skal inn i samme systemet. De fleste kommuner tilbyr i dag journalsøk på nett, men de bruker ulike systemer og kvaliteten er litt ymse. Langt flere journalister burde bruke litt tid på å grave etter nyheter i offentlige journaler. Det gjelder journalister både i riksmedier og i lokalmedier. Det er gøy å komme på morgenmøte med egne ideer og saker man har funnet helt selv! Lokaljournalister bør i tillegg til å følge de kommunale postjournalene også jevnlig søke i OEP på lokale stikkord for å skaffe seg oversikt over egen kommunes mellomværender med statlige myndigheter. Selv kan jeg konstatere at striden om den lille men ulovlige brygga som ble satt opp på naboeiendommen borti strøket her nå har nådd departementet, etter en rekke klagerunder og advokatbrev i kommunen og hos fylkesmannen. Lurer på om lokalavisa har sett det...

Mer hemmelig, mer lukket, mer urett

Det blåser en vind i retning av mer hemmelighold rundt folks inntekter, formue og skatt. Politidirektoratet hevder i en rapport til Justisdepartementet at det kan være en sammenheng mellom skattelister og ran, og viser til et par eksempler på at "målrettede søk" i skattelistene skal ha ført til trusler og ran. I dag er det høring i Stortinget i forbindelse med at Fremskrittspartiet har foreslått å forby offentliggjøring av skattelistene. Det er vanskelig å følge FrPs argumentasjon om at skattelistene er "grafsing i privatlivet på linje med spredning av personlig helseinformasjon". Vi har en århundrelang tradisjon her i landet for at borgernes bidrag til statskassen er en offentlig sak. Offentliggjøring av inntekt, formue og skatt er et meget lite inngrep i menneskers privatliv, det er noe vi bør tåle. På den annen side er fordelen store. Åpenhet rundt penger, inntekt og formue forteller om noe om maktforhold i samfunnet, og makt bør avdekkes. Vi har også sett at det i tider da åpenheten var mindre utviklet seg skjevheter og misforhold der åpenbart velstående personer med store formuer faktisk var nullskatteytere. Her som ellers fører innsyn og åpenhet til forbedringer og større rettferdighet. Journalistikken som drives rundt skattelistene er riktignok ikke alltid like seriøs, den er preget av enkle rangeringer og kjendis-fokus. Men skattelistene er også et viktig redskap i undersøkende og samfunnskritisk journalistikk. Viktigst er imidlertid de prinsipielle argumentene om åpenhet rundt skattesystem og fordeling av goder. At hemmelighold her skal være et effektivt virkemiddel i krim-bekjempelse er også vanskelig å tro. Det er umulig å skjule hvem som er velstående i samfunnet.