Men verken journalistikken
eller livet selv lar seg ordne og forstå i så ryddige former som en rendyrket
regeletikk forutsetter. Alt kan ikke løses ved regler. I journalistikken er den
enkelte sak unik. Den må bedømmes i lys av sin egen kontekst og sine nyanser.
Hvor viktig er akkurat denne saken for samfunnet? Hvilke skadevirkninger kan
den ha? For hvem? Hvor store skadevirkninger? Hvor tungt veier disse i forhold
til gevinsten ved publisering? Hvor viktig er det å publisere den nå? Dette er avveininger som er unike
for hver enkelt sak, og det kan være kompliserte avveininger. Det er selvsagt lettere
å slå opp i regelboka, og tro at man finner svaret der. Men som etikk betraktet
blir det litt for enkelt.
Et godt eksempel er VG-redaktør
Torry Pedersens ”kontrollspørsmål” når han kritiserer Harald Stanghelles
First House-artikkel: ”Ville noen annen aktør enn First House fått en slik behandling på et
slikt grunnlag? Ville man skrevet om kongehuset basert på gode, men
udokumenterte rykter?” Vel, det blir litt lettvint når man overfører et
prinsipp om ikke å gjengi sladderhistorier om de kongelige til ikke å omtale tegn
på en oppsiktsvekkende og hemmelig maktutøvelse i det norske samfunnet. First House
kan ikke uten videre sammenlignes med en hvilken som helst ”annen aktør”. Torry Pedersens kontrollspørsmål innebærer å se
bort fra sakens innhold og omstendigheter, for å tilpasse den til en enkel
regel.
Troen på regeletikken
har vært iøynefallende i denne ukens debatt omkring Harald Stanghelle, First
House og Kina.
Først var det spørsmålet
om samtidig imøtegåelse og Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 som ble trukket
fram. I pressemeldingen fra First House som kom samme formiddag som Stanghelles
kommentar, var klagen over manglende samtidig imøtegåelse et hovedpoeng.
Kommunikasjonsbyrået vet at de er på relativt trygg grunn da, det er jo dette
punktet PFU aller hyppigst slår ned på. Men heldigvis bleknet denne diskusjonen
relativt raskt. Det ville jo være synd dersom debatten om First House, Kina og
Nobelkomiteen skulle handle om samtidig imøtegåelse? First House har ikke
akkurat problemer med å komme til orde, verken i denne saken eller i andre
saker.
Deretter er det Vær
Varsom-plakatens punkt 3.2 som trekkes fram. Dette handler om kildekritikk og
kontroll av opplysninger. Harald Stanghelle brukte formuleringen ”gode, men
ubekreftede rykter” i sin artikkel. Det er jo for så vidt betryggende at andre
pressefolk reagerer på dette som oksen på den røde kluten, og at de tar avstand
fra å formidle rykter. Uttrykket var sikkert uheldig, og det skygger for den
mulige kvaliteten på Stanghelles anonyme kilde(r). Men vi skal ikke glemme at
vi her snakker om en kommentar, ikke en nyhetsartikkel.
Det Harald Stanghelle gjør, er å reflektere rundt observasjoner og hendelser i mediebildet den siste tiden, koble dette til det kommende ledervalget i Nobelkomiteen, og antyde mulige sammenhenger. Dette må etter min mening være lov i en signert kommentar. Det kan til og med være viktig. For tiden foregår det en intens debatt i maktens bakrom om disse spørsmålene. Stanghelle løfter dette fram i offentligheten.
Dagsavisen skriver på
lederplass i dag: ”Kravet til sannferdige opplysninger og godt kildearbeid er
selvsagt det samme for meningsjournalistikk som for nyhetsjournalistikk”. Nei,
det er faktisk ikke det. I kommentarjournalistikken må det være rom for å
stille spørsmål, reflektere fritt og antyde sammenhenger på en måte som ikke hører
hjemme i et nyhetsoppslag. I kommentaren må det være større rom for å ta feil. ”Nyheten
er hellig, kommentaren er fri”, er et hyppig sitert redaktørutsagn.
Mystikken rundt First
House er det de selv som forårsaker, med sine hemmelige kundelister og skjulte
lobbyaktivitet. De opererer i maktens korridorer for å påvirke, men det skal
skje i det skjulte. Er det rart det blir spekulasjoner? Etter min mening er det
litt firkantet å forvente at mediene skal være tause om dette inntil konkrete
kundeforhold kan bevises, når byrået selv ikke ønsker å bidra til en slik
avklaring. Så må selvsagt nyhetsmediene - og gravejournalistene, hvis det fortsatt finnes noen der ute - prøve å dokumentere hva First House egentlig driver med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar