Einar Lunde slutter i protest

Dagsrevyens erfarne nyhetsanker Einar Lunde sier opp sin stilling i protest. Årsaken er at han ikke får lov til å fortsette med sin ekstrajobb som reiseleder på fritida. Dette skriver Dagbladet i dag. Det har lenge vært en utbredt ukultur i NRK at kjente stemmer og ansikter har benyttet sin kjendisstatus til å påta seg oppdrag og bijobber som på ulike måte kan skape uheldige bindinger og lojalitetsforhold. NRK har de siste årene forsøkt å ta et oppgjør med dette, og har innskjerpet sitt personalreglement på dette punkt. Det er viktig at nyhetsjournalistene ikke risikerer å komme i situasjoner der de ikke har den nødvendige kildekritiske distansen til diverse "forretningsforbindelser" og lignende som de måtte ha på fritiden. I Vær Varsom-plakaten lyder det slik: "Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet." Det er nettopp dette NRK prøver å håndheve. Det er litt trist når en erfaren, kunnskapsrik og folkekjær medarbeider som Einar Lunde sluttter, ikke minst når det skjer på denne måten. Men langt viktigere er det at NRK sørger for å verne om sin troverdighet og medarbeidernes uavhengighet.

Her og Nå, i sort og hvitt

Telefonen ringer, i tolvtida i dag. - Hei, det er er Svein! - Heisann, dette er mumlemumle fra Her og Nå i NRK. Vi jobber med en sak i dag om at Høgskolen i Molde har gitt en donasjon på 1.000 dollar til Wikipedia. Du er jo kritisk til Wikipedia, ikke sant? - Ehh, kritisk... vel... - Jeg ser du uttrykte en gang at du var skeptisk til Wikipedia. - Jeg er jo liksom ikke imot Wikipedia da liksom. Sa vel en gang at det bør brukes med en viss kritisk holdning, på grunn av at... - Men du er skeptisk? - Jeg har en nyansert holdning. Hvis du er ute etter en kritiker av Wikipedia, så er nok ikke jeg... - Ok, ha en god dag! - Jo, takk i lige...

Engelske ord og uttrykk? Ja takk.

- Neineinei, sier direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet. - Det heiter ikkje mail, det heiter e-post. Og dotcom, kva er det? Det er Aftenposten som intervjuer Lomheim i dag. Bakgrunnen er at Språkrådet har fått ressurser til å fornorske dataspråket. Tre personer er satt på jobben. I tillegg er fagfolk fra medier, forlag og databransjen knyttet til prosjektet. I alt 50 personer er involvert. Vel. Jeg vil mene at det er ingen krise dersom det oppstår nye ord som er felles for norsk og engelsk. Språkgrenser brytes ned i dag, det henger sammen med blant annet internasjonalisering og økt utdanning. Dessuten har språket alltid vært dynamisk, det utvikler seg med tiden, i tiden. Vi kan leve godt med noen engelske ord og uttrykk i norsk skrift og tale. Det er jo fint at vi tar i bruk nye og gode norske ord når slike finnes. Å snakke om nettsider og "punkt" istedenfor websider og "dot" er forbedring. Men vi trenger slett ikke ha et språk som er helt fritt for engelsk innflytelse - eller annen innflytelse for den saks skyld.

Lommemannen - navn og bilde

Pressens Faglige Utvalg behandlet i dag klager mot fire medier (VG, Dagbladet, Bergens Tidende og TV2) som alle har identifisert den såkalte "Lommemannen" gjennom navn og bilde. Ingen av klagene fikk medhold. De fire redaksjonene har etter utvalgets mening ikke brutt god presseskikk. Avgjørelsen er ikke overraskende. Den er i samsvar med anerkjent presseetisk praksis i vårt land, der tiltalte i de groveste og alvorligste voldsforbrytelsene blir identifisert. I dette tilfellet skjedde identifiseringen også først når etterforskningen på det nærmeste var gjennomført, slik at den ikke skulle ødelegge for politiets vitneavhør. Å identifisere siktede, tiltalte eller dømte personer er likevel alltid et etisk dilemma. Identifiseringen rammer uskyldig tredjepart, det vil tiltaltes pårørende, og den kan i noen tilfeller indirekte bidra til at også ofre blir identifisert. Lommemann-saken reiser også andre og kanskje større presseetiske problemstillinger enn spørsmålet om identifisering. I denne saken har både det store omfanget av dekningen og de detaljerte opplysningene ført til merbelastning for ofrene i saken, som jo er barn og unge mennesker. Disse er blitt utsatt for overgrep èn gang, men opplever det intense offentlige søkelyset de nå må gjennom som et nytt overgrep. Noen medier har under deler av rettssaken hatt en løpende dekning minutt for minutt der de mest intime detaljer er blitt publisert. Da tiltalebeslutningen ble klar, offentliggjorde pressen - blant annet gjennom et interaktivt, klikkbart kart - stedene der overgrepet har funnet sted, sammen med offerets fødselsår og beskrivelser av overgrepene. Mange i lokalmiljøet vet hvem ofrene er, og disse fikk nå utvidet og detaljert kunnskap om hvordan det hele foregikk. Dette er ikke i ofrenes interesse. Aftenposten ble felt for dette i et tidligere PFU-møte.

Risikabelt å snakke med pressen?

Er det risikabelt for forskere å snakke med journalister om sin forskning? Kan de risikere en vridd og banal fremstilling av sitt arbeid, med faktafeil og elendig presisjon? Kollega Harald Hornmoen skriver kronikk i Aftenposten i dag om dette. Han mener forskermiljøet for det første bør endre sitt syn på publikum som "analfabeter" på vitenskapens område, og heller betrakte publikum som kunnskapsrike deltakere i den offentlige samtale. Dernest bør forskerne benytte mediene til å gå i dialog med samfunnet rundt dem. Det er trist når forskere bare skriver for hverandre, og anser det alminnelige publikum som ute av stand til å fatte noe av det de driver med. Samtidig har jeg en viss forståelse for forskere som er lite komfortabel med journalisters forakt for nyanserte fremstillinger og sammensatte resonnementer.

Visuelle vibrasjoner

- i to varianter: 1) Kunstboka "Av Aske" lanseres i Kristiansand i dag. Boka springer ut av et kunstprosjekt, nærmere bestemt en installasjon av kunstneren Barbro Raen Thomassen. Hun lager blant annet skulpturer og såkalt "land art". Den dynamiske installasjonen "Av Aske" vokste fram i løpet påskeuka 2009 i Vågsbygd frikirke. I boka er det knyttet korte tekster til bildene - undertegnede har så smått bidratt til dette. Les mer her. 2) Ski Challenge er et kult dataspill som kan hentes fra NRK-sportens nettsider. Det handler om utforkjøring på ski! Super datagrafikk, og jeg i ferd med å bli hekta. Konkurrerer med andre spillere fra hele verden. Vi kjører i de samme løypene som Aksel Lund Svindal & Co, for tiden i Val Gardena. Jeg føler et slags fellesskap med de ca. 200.000 andre som hittil har klart kvalifiseringstiden ned bakkene.

Vær varsom - vær dristig

De to begrepene er tema for en eksamensbunke som jeg akkurat nuh - puuhh - er ferdig med. Av en eller annen grunn har også dette vært tema for flere av mine eksterne innlegg og foredrag denne høsten - i Norsk Presseforbund, i Landslaget for Lokalaviser og i Norsk Journalistlag. Jeg ser at sistnevnte har lagt ut et referat for seansen, det ligger her.

PFU har fått et dilemma

Sosialistisk Ungdom har klaget inn VG og TV2 til Pressens Faglige Utvalg for deres dekning av demonstrasjonene under klimatoppmøtet i København. Organisasjonen mener mediene kun dekket arrestasjonene, og at budskapet til de 100.000 andre som var der ikke kom fram. Dermed har PFU fått et dilemma. Klagen er nemlig ikke som de fleste andre PFU-klager, som handler om overtramp, krenkelser, manglende kildekritikk eller andre metodiske feilsteg. Denne klagen handler om pressens unnlatelsessynder, og det er noe PFU sjelden eller aldri behandler. I det store bildet er jo unnlatelsessyndene langt viktigere enn regelbruddene. Derfor skal det bli spennende å se hvordan PFU håndterer denne klagen. Det er umulig å tenke seg at klagerne får medhold, og at de to innklagede redaksjonene blir felt for brudd på god presseskikk. Det vil bety at PFU griper inn i redaksjonelle beslutninger på en måte som utvalget nok ikke kan gjøre. Men det må også være vanskelig for utvalget å bare avvise en såpass interessant klage. Den handler om Vær Varsom-plakatens kapittel 1, selve fundamentet i presseetikken. Kanskje finner man andre måter å uttrykke noe klokt på enn gjennom en ordinær klagebehandling? Saken utfordrer utvalget til å si noe mer enn "ja" eller "nei" på spørsmål om brudd på regelverket. Det er ikke sikkert at VGs og TV2s dekning av klimatoppmøtet har vært så dårlig som Sosialistisk Ungdom vil ha det til, sannsynligvis ikke. De to redaksjonene har brukt store ressurser på denne begivenheten. Men diskusjonen som SU reiser om pressens redaksjonelle valg og vinklinger er velkommen - fordi slike overordnede presseetiske spørsmål sjelden er en del av pressens egen etiske debatt.

Norsk Medietidsskrift

Norsk Medietidsskrift nr. 4/2009 er ankommet. Det varierer litt hvor mye jeg leser av dette bladet, men denne gangen måtte jeg lese nesten alt. Interessant fra mitt ståsted er en empirisk undersøkelse av "Folkejournalistikk" i NRK Hedmark og Oppland, gjort av Karoline Ihlebæk. Høydepunktet i bladet er imidlertid Barbara Gentikows velskrevne og kloke kommentar om "Medieforskere i offentligheten". Hennes artikkel er både en treffende kritikk av dagens journalistikk og en selvransakende drøfting av forskernes møte med pressen.

Et eksperiment

Første blogginnlegg. Dette er et eksperiment. Bloggen opprettes av egoistiske grunner, fordi undertegnede har lyst å prøve ut blogg som kommunikasjons- og formidlingskanal. Om noen andre vil ha nytte eller interesse av den, er tvilsomt. Men jeg tenker ihvertfall å skrive med ujevne mellomrom - om faglige emner, i vid forstand. Tema er journalistikk, medier og samfunn.